Det er den tiden av året når fargene er på sitt mest intense rundt omkring her. Spesielt den grønne. 

Småbrukeren har de siste åra hatt en ide om at selvdyrket mat er greia. Det begynte med kortreiste juletrær for noen år siden. Det har blitt mye gran etter det. Men ingen av oss er så veldig ivrige på å spise denne grana. Dermed har fenomenet kortreist og selvdyrket spredt om seg og kjøkkenhage og potetåker har stadig utvidelser. Han dansken, bonden Frank, må nok ta på seg noe av skylda tipper jeg. 

I fjor hadde vi så mye og så diger squash at jeg måtte ta med på jobb og pent be de som var innom forsyne seg av overskuddet. Det er noe begrenset hvor stor andel av det vi klarte å få i oss selv. Selv om vi gjorde en helhjertet innsats. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det ser lovende ut i år også. Selv om reddikene fortsatt innehar peanøttstørrelse så er de i alle fall mange. Og vi har spist av dem i dag. Det er lite som slår en salat til grillmaten med kortreist og selvdyrket innhold. Jeg setter pris på noe ekte kjøtt- eller fiskemat på grillen, men om noen uker er vi nok sjøberga når det gjelder tilbehør.

Foreløpig er det mynten som leder. Dermed må vi bare bøtte innpå med mojito støtt og stadig. Hater når det skjer!

På akkurat denne datoen, kl. 20.48 om kvelden, for nøyaktig 21 år siden ble jeg mamma. Epletreet blomstrer for deg i dag, vennen. Jeg tipper det blomstret den dagen også. Den beste avleggeren man kan tenke seg så endelig dagens lys, bittelitt på overtid og en smule motvillig. “Jeg er jo født skeptisk», som hun selv pleier å si.

Starten var jo relativt traumatisk og vi måtte gå noen omveier men det har vært en glede og ære å få følge med deg på reisen. Jeg er ufattelig og grenseløst stolt over den utgaven av deg selv du har blitt. Hva du har fått til og hvilke valg du har tatt opp igjennom. Du er voksen, reflektert, ansvarlig og uredd og du har både integritet og toleranse. Selvstendig i både tanke og handling, ambisiøs og dedikert.

Dagen i dag feirer du med eksamenslesing og trening. Typisk deg, med andre ord. Litt god mat og livsnyting håper jeg også du tar deg tid til.

Jeg har arrangert poolparty, spist is og vært på roadtrip med pappaen din. Alt til ære for deg og dagen din!

Ikke for å skryte, altså, men jeg sluttet å omgås folk lenge før det ble trendy. Leste dette på en genser for ei stund sida. Det traff. I alle fall har feiring av slike dager som 17.mai blitt veldig mye mindre pretensiøst de siste årene. Egentlig roligere og roligere år for år. 

Det blir gjerne sånn i årene etter russetida. Ikke egen russetid, avkommets. Det var noen relativt avslappede feiringer de siste åra før der også. Men de siste par har vært meget alternative. Skogstur har blitt en vane. Bunad bare sporadisk. Flagget er i bruk hvert år. Og bildebevis forteller at det har blitt servert hjemmebakt og selvpyntet kake i alle fall 3 år på rad nå. DET er ganske spektakulært!

I år var vi hakket mer offisielle enn på lenge, faktisk. Pirka ut ’64-modellen og inntok bobler fra stetteglass på egen tomt mens vi bivånet forbipasserende 17.maitog. Smittefritt og forskriftsmessig tog av veterankjøretøyer, altså. Men artig innslag. 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Meldingene om kreative løsninger på feiringa har tikket inn på sosiale medier både i dag og i uka som har gått. Sekkeløp og potetløp i hagen er planlagt. Sjampanjefrokost. 17.maitog kun med naboen og eget instrument. Konge og dronning i bil rundt i hovedstaden. Mye kreativt initiativ og mye stas. 

Her ble det pinnebrød i bollevariant og kaffe på bål (inne i lavvo) i skogen. Flagg og småbruker var med. Avleggeren, som hadde meldt seg frivillig til å jobbe, litt for å slippe unna bighappyvennegjengsomfeirer17.mai-presset, kunne melde om panikkslagne kunder på potetlompe- og strømpebuksejakt. Enkelte ting var akkurat som i fjor, med andre ord. 

Tankene går til alle dere unge (og eldre) som ikke hadde blitt bedt på ørten sjampanjefrokoster og vennelunsjer uansett og som lurer på om dere var nr 21 på lista i år…. Sender en klem til martinehalvs.blogg.no og dere andre som kjenner på forventingene og presset om slik og slik feiring. Jeg tror det er flere av dere enn vi aner. Det er mange måter å feire på! Lag dine egne tradisjoner. Det er du som bestemmer hvordan du skal feire og hva som blir bra for deg, ikke medier eller annen massesuggesjon. Jeg håper du har lagd deg en fin og alternativ dag.

I morgen er det helt vanlig mandag! Jeg er mett og takknemlig og lurer på om jeg må spare isen min til da.

Småbrukeren og hu sjøl liker å gå ut til lunsj. Det er digg å bli servert akkurat det man har lyst på av kreative retter, gjerne sammen med et glass godt å drikke, sittende helt rolig på en stol. Helst i sola eller halvskyggen hvis det er varmt.

Nå regner jeg med det er en del folk her i landet som har lengtet etter både lunsj og utepils i sola. Småbrukeren og jeg tok lunsjen ute i dag vi også. Men vi gadd ikke stå i kø for å sitte bak et plexiglass. Vi valgte et sted som var koronafritt og fredelig. Noen få forsiktige skritt til skogs, flatt og lett terreng, tilpasset hu sjøl med slarkete kne og lite samarbeidsvillig kropp. 

Serveringen var aldeles glimrende. Småbrukeren er god der. Pannekaker med salt karamellsaus og skogskaffe sto på menyen. Temperaturen var innafor og det historiske suset over plassen akkurat passe eksotisk. Ryggstøet var et furutre og underlaget lyng med sitteunderlag. Selskapet var ypperlig. Altså småbrukeren. Han skravla akkurat passe mye. Ellers var det deilig stille der. Ut over det så vi en ruslende mann. Ei firfisle eventuelt en hoggorm. Rakk ikke artsbestemme før vedkommende var borte. Og to joggere. Dem om det. De to siste så ikke oss. Sikkert så slitne at de hadde kikkertsyn.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Småbruket har multitasket i hele vår. Det gjør det jo i grunn ellers også, det ligger jo litt i småbrukerkonseptet at det foregår mye samtidig. Spesielt om våren. Denne våren har småbruket også fungert som lesesal. 

Den hjemvendte, også kalt evakuerte, studenten har inntatt 2.etasje og ett rom er effektivt gjort om til lesesal. Kompendier, lærebøker, laptop og notater har florert siden starten av mars. Kollokvier, kurs og forelesninger er kringkastet over nett og podcast og videochat med studiekompiser har vært nesten daglig kost. Studenten har bare dukket frem fra papirhaugen når det skal inntas mat, eller når vedkommende må ta en kjærkommen tur ut i frisk luft. 

I dag skinner sola. Laptopen og notatene er linet opp. Studenten har fått seg frokost og nettet sjekkes nå for påloggings- og opplastingskapasitet. Det er eksamensdag på småbruket og stemningen er til å ta og føle på. 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Allikevel kjennes dagens eksamen i grunn ut som en test. I dag er det filosofene som skal dissekeres og diskuteres. Examen philosophicum. Om noen uker er det jus. Jeg tar ut av oppvaskmaskina. Det gjelder å tilpasse mestringsnivå til utøver….

Ps! Aristoteles, Descartes, Kant og Smart er nå behørig redegjort for og diskutert. Kandidaten er lettet over at første kapittel på veien til master er unnagjort. 

Det er først når man er på bunnen man kan begynne å grave seg ned, har jeg hørt. Graving i jorda er ren meditasjon, sier andre.

Siden finmotorikken har en sånn dag så ble avleggeren og jeg enige om at valg av søndagssyssel måtte innebære noe som det ikke spilte noen rolle om datt ned… 

Å så blomsterfrø, var forslaget. Det innebærer utearbeid med graving i jord og plastpotter og i følge avleggeren så ville det gå bra om jeg mista et frø eller to… Og aktiviteten kan utføres på gressmatta, så om jeg sjøl bikker så er overlevelsesmulighetene store. Det eneste knusbare er glasset i drivbenken. Det tar småbrukeren seg av.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Etter dette var det i grunn bare å legge seg på sofaen igjen….

I går skrev jeg om favorittrommet mitt. Eller jeg skrev vel egentlig at jeg ikke er så opptatt av å ha favoritter i form av at noe blir satt på første-, andre- og tredjeplass og at noe annet dermed havner utenfor pallen. Bortsett fra i konkurranser der jeg deltar da. Der er pallen viktig.

Men selv om jeg prinsipielt er imot å ha absolutte favoritter så har jeg en. Nemlig favorittdama mi! Hu er ung og vakker, ambisiøs og disiplinert. Snill og bestemt. Kompromissløs og målbevisst. Det beste av alt er at hun er hjemmelaget og husets avlegger. 

Da jeg kom hjem etter en hel dag på farten i går hadde favorittdama tatt pause i eksamensforberedelsene og sto klar med hjemmelaget middag. Og vinglasset sto på bordet. Ingen over, ingen ved siden. En ren førsteplass med andre ord. 

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Er det rart jeg digger denne her?

Småbrukeren har ofte klær på. Det er veldig greit siden vedkommende jobber mye utendørs. Og selv om småbruket ligger der ingen skulle tru at nokon kunne bu er det både naboer og en forbipasserende vei her. Praktisk er det også med klær. Lett å bli litt ubeskyttet når en jobber mye med til dels skarpt verktøy. Nok, nok.

Småbrukeren har definitivt et praktisk forhold til temaet outfit. Han er nok det man kan kalle bortimot null opptatt av mote. Det er helt uvesentlig i hans verden. Men han er opptatt av praktisk egnethet. Slik sett kan han vel sies å ha sin egen stil. I tillegg har han ifølge seg selv fryktelig mye klær. DET har han nok rett i. I alle fall tekstiler.

Dagens småbrukeroutfit ser slik ut og er nok i følge eieren praktisk talt nytt. Altså anskaffet for sånn i gjennomsnitt ca 20 år siden, vil jeg tro:

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Bildet er selvfølgelig snikfotografert i ekte paparazzistil.

Jakke type rød. Varm nok. Vindtett og uslitelig. Opprinnelse ukjent.

Bukse type «arbeidsbukse» med mye lommer til alt en kan komme til å trenge av småspiker osv. Sånn som håndtverkere bruker. Litt ubestemmelig farge, men utgangspunktet var vel en slags mørk kaki. Vaskemaskina er tydeligvis udødelig, da mye av innholdet fra lommene er gjenfunnet i trommelen.

Belte type selvlaget på sløyden en gang på 80-tallet. Lær og metall. Ikke så kinky.

Sko type vernesko. Trygt og godt og godt brukt.

Sokker av type forsvarets ull. Slitesterke. Helt sikkert uten gjenværende elastikk.

Samekniv. Kjekt å ha.

Lue, eller hvadenåer, i alle fall noe på hue. Diffus både farge og opprinnelse. Fryser nok sjelden på øra i og med plassering av hodeplagg.

Gjennomgangstemaet for outfiten er: det holder i maaaaange år til! Uavhengig av hull, knapper som er erstattet med tau, manglende strikk osv. Uansett: snasent!

Noen av oss blir sjøsjuke hvis vi velter et vannglass. For ikke å snakke om hvis vi ser noen som driver torskefiske på tv. Skumtopper på sjøen er verre enn et minefelt. En seiltur for over 20 år siden beviste at enkelte av oss nok bør holde oss mer eller mindre konstant på landjorda. Har forresten aldri likt karuseller og tivoli heller. Og ble konstant bilsjuk i barndommen. Det henger vel sammen. Nå er man jo født og oppvokst i innlandet. Så langt fra hav og bølger som det vel nesten er mulig å komme i dette landet. Mulig at mangelen på øvelse kan ha noe med saken å gjøre.

Utgangspunktet er jo en kropp i ubalanse med et hode på toppen som er rimelig svimmelt innimellom, så det meste rimer. Jeg er derimot glad i vann. Elsker å bade og badesesongen min er av det lengre slaget. Hopper gjerne uti så fort isen går om våren og bader stort sett til langt uti oktober. Romjulsbad har det også blitt en del av, men da må som regel saltvann oppsøkes. 

Jeg elsker å snorkle også. Helt til jeg plutselig ble ufattelig svimmel og småkvalm av det. Selv innaskjærs. Ble rett og slett sjøsjuk av å ligge å duppe i overflata mens jeg titter på fisk og annet undervannsliv.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Den verste opplevelsen var nok allikevel ferja fra Moskenes i Lofoten til Bodø for herrens mange år siden. Den voksne delen av reisefølget sto og klora på kioskdisken da den åpnet kl. 09.00. Pommes frites med myyyye krydder var det eneste som holdt oss noenlunde gående de tre timene overfarten tok. 5-åringen i reisefølget var den eneste som tok tingenes tilstand med fatning. Mens foreldrene spiste potet saaakte. Chips var også redningen da sjøsjuka slo inn på en togtur (!) til Trønderland mange år senere. Småbrukeren gikk skytteltrafikk til kioskvogna for å hande pringles etter hvert som hu sjøl tømte boks etter boks. Til rent medisinsk bruk.

Småbrukeren tåler tog. Det er jo bra. Men han er faktisk hakket verre enn meg i båt (om mulig). Han skal ha for å ha prøvd. Både seiling og havfiske. Nå sverger han til noe som går på fire hjul. Båt holder vi oss altså stort sett unna. Bortsett fra kano. Det liker vi. Men den er jo også best når det ikke er skumtopper på bølgene.

Mest bekymret ble jeg derimot første gangen jeg skulle prøve hengekøya mi. Jeg hadde gått til anskaffelse av et vidunder av fallskjermstoff og karabinkroker og hengt det opp på terrassen for testing en tidlig søndag ettermiddag. La meg oppi og ble umiddelbart både svimmel og småkvalm. Bomkjøp, tenkte jeg først. Er det mulig!?! Så kom jeg på at jeg hadde jo vært på fest av det litt mer utagerende slaget hele natta før…det gikk bedre på onsdagen….

Ny uke nye muligheter. På småbruket våknet vi til lyden av en million (høres det ut som!) småfugler på speed. I alle fall jeg som sover ute i køya. De kvitrer og tjatrer og svisjer hit og dit i en kakofoni av lyd, fjær og fart. Linnerla vipper rundt på tunet og er innimellom så nærgående at jeg av og til lurer på om syn og hørsel er intakt. Spettmeisen er fortsatt sjef på fuglebrettet. Den finner et og annet gjenglemt solsikkefrø som den påberoper seg retten til før den farter av sted igjen. Blåmeisen har som vanlig inntatt sitt faste hjem i kassa på bjørkestammen. I år tror jeg det er 4 egg i reiret. Vi får håpe de overlever våren!

Ps! Dette er ren løgn og fanteri. Jeg måtte ha ørepropper på grunn av tømmerbil som lesset 100 meter unna og mandagstrafikk på veien! Hørte ikke en pips! I går derimot….