En liten refleksjon midt i overflodens og forventningene tid:
Jeg frykter noe slikt, men håper vi slipper. Og så tenker jeg på han som kjøpte kortreist juletre av meg i går som ikke ville ha det innpakket i transport”strømpe” da det ble “bare søppel”, som han sa til sønnen sin! Heia han og heia gode valg!
Jeg har mange nasjonaliteter i grana mi. Før har jeg skrevet om William Wallace. Han er skotsk. Sammen med han henger det ei harpe fra Irland og en engel fra Polen. Det er pynt fra Tsjekkia og Estland, Latvia og Litauen. Og Sverige. Og så klart kuler fra oldemødre og bestemødre som det ikke er godt å si hvor kommer fra. Det er pynt fra barnehagebarn jeg har vært sammen med og gaver fra kolleger jeg har hatt. Det er arvegodt og avleggerens kreasjoner fra barnehagen. Og det er norske flagg.
I det hele tatt så er det en rimelig rikholdig og variert blanding på det treet. I år fremhever jeg det danske innslaget i grana. Der henger nemlig også et skjørt og delikat ornament laget av den danske papirkunstneren Karen Bit Vejle. Innkjøpt i København for mange år siden.
Og akkurat det gjelder jo, forståelig nok for den som leste første avsnitt, fryktelig mye av det som henger på treet mitt. Å handle med seg en eller annen pynt eller ting som kan henge på juletreet er nemlig en tradisjon. Selv om reisevirksomheten har begrenset seg noe de siste åra, så ble det da med en svenskdesignet fugl hjem fra Vadstena tidlig i høst. Gullfuglen har jeg hatt i mange år. Den fikk jeg anskaffet et år da jeg hadde fuglereir i juletreet:
Nå henger den på den grønne gren for 2024-utgaven av kortreist gran manglet reir (!) Ellers ser det meste ganske så likt ut.
Men nå er det altså oppe. Mitt «minnetre» fra litt sånn der rundtomkring. Treet er i alle fall kortreist, «ikkereist» egentlig og fra egen juletreproduksjon, selv om en del av pynten har reist litt lenger.
Kortreist er best, ingen protest😉🎄:
Jeg selger derimot slike i dag. Både kortreiste og lokale er de:
Kortreiste graner selges på åpen dag i juletrefeltet i dag kl 10.30-14.30🎄🙂
I dag juler vi her på småbruket. Altså bedriver juleforberedelser. Småbrukeren selger juletrær fra eget felt. Jeg kan se at det stadig vekk er både biler og noen gående som kommer på selvhogst bortpå der.
Mens jeg holder på i snekkerverkstedet. Snekkerbua om du vil. I år blir det visst noen julegaver som lages med drill og golvslakk (!). Blant annet. Og litt resirkulering. Og som vanlig når jeg driver i snekkerbua så glemmer jeg tid og sted. Og plutselig har det gått 2 ½ time og jeg oppdager at jeg er sulten, gitt. Og at det egentlig er tid for ei pause. Overtid. Som vanlig har slikt arbeid en meditativ virkning på meg. Og jeg tenker at slikt som dette må jeg drive mer med. Drill, sag og slikt, altså.
Så han var ikke dum han der Emil i Lønneberget. Snekkerbua var hans «safe-place». Og jeg tipper han fikk en del meditasjon og reflektering under alle de timene han tilbrakte der.
Heldigvis slipper jeg å rømme fra en desperat og rasende bonde og låse meg inne med hjertet i halsen før jeg begynner med spikking. Eller saging og drilling. Jeg kan holde på i snekkerbua akkurat når jeg vil. Så får jeg se om jeg setter på en alarm så jeg husker å ta pause neste gang 😉
Dette må jeg gjøre før jul:
Og her er et par blogginnlegg om akkurat det:
https://friluftsheidi.blogg.no/juletradisjon.html
https://friluftsheidi.blogg.no/tradisjonen-tro.html
Jeg må nesten ingenting. Jeg trenger ikke å vaske huset rundt. Jeg trenger ikke å bake noe som helst hvis jeg ikke har lyst. Jeg trenger ikke gå lucia-tog og jeg trenger ikke drikke gløgg. For jeg MÅ nesten ikkeno’. Men jeg må ut i skogen og tenne bål på julaftens formiddag. Ei lita stund ved bålet i takknemlighet for året som har gått og med refleksjon over livet. Og den tradisjonen har jeg laget meg kun fordi jeg har lyst!
Årets julekveldsbål vil bli det 10. Og antakelig vil det bli med litt tilpasninger. Men det årner seg, vettu. Og det gleder jeg meg til!
Takk til utifriluft for akkurat denne utfordringen .
Dagens juletrehumor står Absurdgalleriet for:
