Dagens bilde og refleksjon:
Sist jeg strikket med bomullsgarn er ganske nøyaktig 26 år siden. Da strikket jeg dress til avleggeren i magen. Og slapp briller på, briller av, briller på, briller av….osv…
Måker ikke i dag.
I dag slapp jeg å måke. Og det er jo like greit. Nå skinner sola gjennom tåka og isen er dekket av lette snøfjoner som dalte i hele går. Men ikke mange nok til at det var nødvendig å måke. Så da kan jeg jo skrive om måking i stedet. Jeg måker normalt sett med snøskuffe. Mange andre i dette landet måker med snømåke. Men altså, på min dialekt så brukes “skuffe” om redskapet, og “måke” om handlingen.
Jeg måker altså verken med slik måke:
Eller slik måke:
Bilde: birdlife.no
Takk til frodith for enda et ord; Måke.
Dagens bilde.
Lørdagskveld. Om ikke i vater- så i alle fall i horisontalen🙂
Endte med å krabbe.
Dette kunne vært overskrifta på en typisk frilufsheidi-tur som av en eller annen grunn ble litt lang, ikke sant? Men nei, det er det ikke. I dag skriver jeg om ordet KRABBE. Og det er frodith sin skyld! Hun har utfordret sine medbloggere om å skrive om ord som kan bety ulike ting ut i fra konteksten det brukes i, homonymer..
I dag skal jeg skrive om krabbe. Og før jeg begir meg inn på hvorfor jeg endte med å krabbe så må jeg nevne en assosiasjon jeg fikk.
Det er ikke så mye krabber i min nærhet. Det er generelt lite av slikt så langt inn i innlandet som det nesten er mulig å komme. Så jeg kom på ei krabbe, eller muligens flere, fra min barndom. Nemlig denne:
Dette var så vidt jeg husker et av de kjedeligste barne-tv-programmene jeg visste. For denne boka var jo filmatisert. Eller; slik jeg husker det var det bilde av bilder fra boka og en mannsstemme som fortalte. Stillestående og kjedelig husker jeg det som. Men det var krabbe der. Jeg tror muligens jeg hadde boka også. Den kom sikkert fra Bokklubbens Barn.
I dag derimot så erklærte jeg så kjekt under frokosten: «jeg fikk gjort så mye i går at i dag tror jeg ikke jeg skal gjøre så mye». Akkurat det sa jeg. Og trodde på det. Men så parerte småbrukeren med at «jo, vi skal opp og lage ny fot til kommoden på badet og skru opp bilder». DET hadde jo jeg glemt. Eventuelt fortrengt.
Og alle som har forsøkt å flytte på et møbel som vanligvis står stille vet jo at slikt noe medfører myyyye mer arbeid enn planlagt. Spesielt når det handler om badet. Dermed endte jeg med å KRABBE rundt på alle fire og frenetisk skrubbe vekk uidentifiserbare flekker fra badegolvet. Til slutt hadde jeg krabbet nok og resultatet var bra nok!
Omtrent like kjedelig som Taremareby, tror jeg!
Dagens bilde.
Noen dager er friluftsheidi bare inne. Da er tøfler foretrukket del av garderoben…
Hva er kjærlighet?
- kjærighet til en livsledsager
- kjærlighet til egne barn
- kjærlighet til naturen
- kjærlighet mellom venner
- kjærlighet på pinne
- kjærlighet til katten eller hunden din
- kjærlighet til en hobby
- kjærlighet til et medmenneske
- kjærlighet til seg selv
Lista er uendelig. Jeg tror vi kan kjenne kjærlighet for veldig mye forskjellig. Jeg velger dette ikke så helt ferske bildet som svar på frodiths homonym-utfordring i dag:
A bæssmor å’n bæssfar. Bilde tatt i siste halvdel av 40-tallet, tipper jeg.
Skal du ha bank, eller?
Da utfordringen fra frodith var nettopp bank så kom jeg på dette bildet fra arkivet mitt. Det var visst noe som måtte bankes!?! Ellers så er det vel småbrukeren og avleggeren som holder mest på med bank her i familien. Om karate kan kalles slikt.
Avleggeren jobber jo forresten i Norges Bank også. Så hun driver vel da i grunn med bank i flere versjoner:
Si is.
Ola lo. Se sol. Se Lise. Si is.
Jada, det har nok rabla. Nå har a begynt å skrive slik som de minste i barnehagen snakker, nå! DET blir i tilfellet noe nytt. Hu har det jo ellers med å skrive laaaange setninger med bisetninger og semikolon og det meste som kan lage krøll.
Neida. Eller joda. Det har nok ikke rabla mer enn til vanlig. Det er bare det at dagens homonym-ord for meg er is. Se hvorfor her .Og da kom jeg på leseboka jeg hadde i første klasse på barneskolen. Altså i 1979. Vi lærte en og en bokstav og I og S og L og A og O var nok av de første. For vi leste mye om Ola. Og en god del om is.
Jeg husker at det var i betydningen is som kan spises. Og det er jo logisk, for det var mye sol i den boka. Sommer, antakelig. Nå er det vinter og det frister ikke så mye med is på pinne eller i kjeks. Men is å ta bilde av er det nok av utendørs. Her er det såpass med snø oppå isen, at jeg velger et bilde fra november et eller annet år for lenge siden. DA var vi mye PÅ isen. Både med spark, skøyter, på beina og ikke minst med kamera.
Denne isbiten lå oppå isen på den frosne sjøen. Og glitret som en diamant.
Denne isen, eller disse isene da, ble kjøpt og spist i Tokyo. Bildet er knipset av avleggeren som bodde et halvt år i Tokyo, Japan for et par år siden. Jeg har glemt å spørre hva de smakte.
Dagens bilde.
Ta et stykk lokallag i MS-forbundet, ett stykk nyttårsfest, en quiz med innlagt musikkonkurranse, et genialt lag inkludert ett stykk tilårskommen barnehagelærer fullstendig blottet for selvrespekt….Og hva har du da?
Vinneroppskrift! Takk for en trivelig ettermiddag til et glitrende styre og alle dere andre som lagde en feiende flott fest!
Og premien for uovertruffen sang og kunnskaper om skottkärra og trottoar (blant annet) – tamtaratam FLASKE!
Alt det gode kommer ovenifra.
Eller?
“alt det gode kommer ovenifra” og “ovenifra og ned” er i følge ordbøkene.no faste uttrykk. Ofte når jeg tar bilder og finner motiver, spesielt ute i naturen, så gjør jeg i grunn helt motsatt. Selvfølgelig tar jeg mange bilder ovenifra. Men minst like ofte finner jeg meg selv liggende rett ut med nesa helt nedi gresset. For å fange verden fra et annet perspektiv – nedenifra.
Helgeutfordringen fra utifriluft er nettopp ovenifra. Så da “gikk” jeg en liten tur i bildearkivet mitt. Og endte med disse:
Ovenifra og nedover gikk det så det suste – i alle fall litt av veien. Fra Glittertind, 2452 moh ser vi det meste ovenifra.
Frokost sett ovenifra.
Disse er nok enige i “alt det gode kommer ovenifra”
Med blikket ovenifra og ned dukker det opp hjerter.
Bålvarnen kjennes godt ovenifra.