Tørkestativet i hagen, 1. februar:
Dagens bilde.
Foliehatt.
Det er såååå ut. Foliehatt altså. I alle fall mange steder i verden. Ikke i USA da. Der florerer det med slikt, antar jeg. Spesielt etter forrige mandag… Og jeg har en mistanke om at foliehatt ikke er det skumleste enkelte elementer driver med borti der.
Men det de ikke vet er jo at det er heeeelt ut. For nå er det nemlig noe annet som gjelder. I alle fall i følge reklamen jeg får opp mellom innleggene på blogg.no.
Nå er det nemlig DETTE vi skal ha:
Eller ikle oss. Hvis vi skal drive med folie til noe annet enn å pakke inn rester eller grille ostesmørbrød på bål.
Nå skal vi kle beina i folien! Vel, reklamen lover at jeg skal bli kvitt magefettet hvis jeg bruker noen magiske såler de selger. Og jeg orket ikke lese mer enn det, så hva i all verden de folierte og innpakkede føttene på bildet hadde med saken å gjøre, får de som er mer interessert enn meg lese seg opp på. Kanskje folien skal på FØR føttene puttes i sko med vidundersåler? Ikke vet jeg.
Jeg tror jeg fortsatt kommer til å bruke aluminiumsfolien min til bålmat og grilling. Når det gjelder magefett så tror jeg amputasjon (!) er eneste løsning. Eventuelt å holde meg unna alt jeg kan finne på å putte i meg av ulik type næring. Og det er jo ikke akkurat aktuelt noe av det, kjenner jeg. Så sannsynligheten for at folie virker like bra, altså dårlig, er jo absolutt tilstede.
Av samme årsak ser jeg heller ingen grunn til å starte med foliehatt. Selv om det muligens har et oppsving i popularitet over dammen.
Jeg har lue, det får holde. Og ullsokker.
En date med mening.
Jeg var både forventningsfull og spent før dagens date, jeg. Og det er jo ikke helt uvanlig når man skal møte noen man aldri har snakket med «live» før, ikke sant?! For dette var jo en date mellom to som hadde «blitt kjent» via det o store internettet! Ganske vanlig i våre dager, så vidt jeg vet. Og en viss spenning er det jo i om «imaget» vårt stemmer med det vi har lest og sett om hverandre på nettet.
Men dagens kaffedate viste seg å stå til forventningene og mer til. Tre og en halv time kunne undertegnede etter litt regning på fingre og telling i hodet klokke inn da hun forlot åstedet for å toge hjem. Som alle vet: tida går fort når en har det moro! Og dette var moro for meg i alle fall!
Overhodet ingen pinlig stillhet, nei. Slikt noe driver vi ikke med. Og når temaene som berøres handler om pedagogikk, arbeidsmetoder, livsmestring, klovner og sirkus, språk, familie og arbeidsmetode, ispedd en ikke helt ubetydelig dose budrunde, av alle ting – ja da går minuttene og timene fort.
Og jeg er strålende fornøyd. Både med daten og opplevelsen ellers. Det er ikke hver dag denne bygdetullingen får oppleve en litt bortgjemt kafe med både bloggstjerner og andre kjendiser på nært hold!
Takk for en helt strålende date, kjære Frodith! “Live”-versjonen av Frodith var like levende og interessant som jeg hadde sett for meg på blogg.no. Dette var meningsfullt for meg! Rett som det er så inviterer jeg på kafe igjen! Og jeg tipper vi har gode sjanser for å unngå pinlig stillhet da også.
Jeg tror faktisk vi skapte litt hverdagsglitter, tror du ikke?
En obligatorisk bloggdateselfie.
Dagens bilde.
Noen av oss vil helst sitte når vi tar på sko. Da forlates åstedet slik:
Dagens bilde.
Dagens bilde kunne forsåvidt vært et “svar” på helgas utfordring fra itifriluft – nemlig “nedenifra”. Men er det altså ikke. Men taket over huet mitt var det i alle fall en tre kvarters tid mens jeg ventet på avleggeren i ettermiddag:
Takk, men nei takk!
Tilbudene renner inn! Hva skal jeg velge? De siste dagene har jeg fått adskillige lånetilbud. Ikke vet jeg hvorfor de tror jeg trenger så mye penger akkurat nå. Jeg er jo i grunnen ikke i form til å drive noe annet enn nettshopping av ulltrøyer på tilbud og slikt noe. Helt uten behov for forbrukslån, heldigvis.
Det florerer også med tilbud om mer eller mindre velrennomerte såkalte «legemidler» og kosttilskudd. Beklager; men jeg har overhodet ikke behov for å putte i meg noe som helst av greier som ikke virker annet enn med å få ei slankere lommebok.
Aurora Gude (google om navnet er ukjent) er sjokkert over å ha fått tilbud om en lille smule kosmetisk korrigering. Leppefillers, tror jeg det var. Enig med henne. Jeg tipper hun er i målgruppen, men det er en smule drøyt å sende ut tilbud om slikt uten at mottakeren har bedt om det.
I går fikk jeg derimot det ultimate tilbudet: Urter. Og sopp. Og hvit snø. Noe for enhver smak. Og til og med en gammal og utdatert skrott som meg har fantasi nok til å forestille meg hva det er snakk om. Bare se:
Ok. Den henvendelsen var rimelig spenstig. Såpass at det kunne vært morsomt å svare noe sånn som; «jeg bestiller herved en pakke steinsopp og en kubikk snø. Helst kram.»
Jeg sier takk, men definitivt nei takk!
Dagens bilde.
30 minutters konsentrasjon om 1945 var dagens:
