Før og nå og gammalt og nytt var vel i grunn gjennomgangstemaet for roadtripen småbrukeren og jeg avsluttet for et par dager siden. Spesielt var det tydelig da vi på dag to kunne rulle inn mot klosteret i Vadstena som var målet for dagen.

Planen for de neste tre nettene var overnatting og middag på klosterhotell. Det ble en super opplevelse. Med metertjukke murvegger, brede steintrapper som var så velbrukte og nedslitte i midten av flere hundreårs skritt av munker og nonner, samt takhvelvinger så høye og mektige at hvisking runget, var dette en magisk opplevelse. Hele byen Vadstena er i grunn det. Magisk. Både slottet, katedralen, brosteinsgatene og det unike trehusmiljøet er bare uendelig vakkert. Akkurat som den unike strandpromenaden og klosterområdet.

Og det er noe tankevekkende å fundere over hvordan livet både i klosteret, slottet og i alle småhusene i byen utspilte seg for opptil 800-900 år siden.

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Både Vadstena slott, byens sentrum og ikke minst Vadstena katedral, -kloster og tilliggende hager og synlig og usynlig historie ga hele oppholdet et magisk sus. Kombinert med dagens komfort og vel så det, med myke senger, moderne bad og topp service. Og mat servert til 2024-standard men i historiske og mektige omgivelser. Det er ikke hver dag frokosten inntas i et palass fra 1200-tallet og middagen i arbeidssalen i munkeklosteret.

Hele tre netter ble tilbrakt i Vadstena. Og to og en halv dag. Så da ble det mye bilder, så klart. Og mange opplevelser og mye «innpusting» av både dagens og fordums prakt. Det er fint å bo «midt i historien». Også klosterhistorien. Men jeg er glad jeg kan oppleve det i 2024. Jeg tipper klosteret var praktfullt også som kloster, om enn livet der ikke var direkte luksuriøst (!). Livet på slottet var nok også ganske så behagelig etter tidens standard. Ganske mange og skyhøye hakk over «den vanlige borgers» hverdagsliv.

Og med alle de tjukke murene og solide byggverkene jeg har opplevde på denne turen så lurer jeg jo litt på om det vi bygger i dag vil betraktes på samme måte om 800 år…og om det i det hele tatt eksisterer da!?!

Å “gå i kloster” var jo alt annet på 1400-tallet enn det samme er i dag. I alle fall slik som Vadstena klosterhotell framstår.

Vadstena klosterhotell – Munkklosteret med resepsjon, restaurant, bar og losje.

De gamle rommene til brødrene var standsmessig og gjennomført innredet og bød på et og annet godt i magen.

Strandpromenaden i Vadstena er magisk.

Magisk er også utsikten fra dormitoriet – altså hotellrommet.

Samtlige møbler på rommet hadde utskjæringer og løveføtter, også nattbordet!

Maten rakk jeg aldri å ta bilde av før den var spist opp, men det fantes flytende godsaker i restaurant Munkklosteret også.

Søsterhjemmet.

Vadstena Klosterkirke.

Frokosten ble inntatt i 1200-talsspalasset som før det ble del av klosteret tilhørte Bjälboätten. Bygningen er oppført som kongsgård på midten av 1200-tallet og er Sveriges eldste ikke-religiøse teglsteinsbygning.

Eget hjørne for Bjälboätten i spisesalen.

Nonneklosteret. Også brukt som “veteranhjem” for skadde soldater og deres familier før det nå består av hotellrom og stuer/møterom.

Jeg har en mistanke om at nonnene i sin til ikke hadde så myke senger. Og heller ikke like store rom…

Sykkelen i kirkeveggen – tilhører den en nonne, presten eller kanskje organisten?

Mårten Skinnares hus og det eldste “Hospitalet” også kalt Dårhuset. Mårten handlet med skinn og fikk bygget blant annet sykehuset like ved klostermuren omkring 1519.

Klostermuren og runesteinen.

Den som brygger eget øl legger merke til fin humle. Særlig de som vokser ved gamle, velholdte tømmervegger.