4 kjepper i hjula…

…minst, men jeg klarte det.

Denne uka ble det ingen jobb på meg. Når arbeidslivet av en eller annen grunn forsvinner for en så merkes det hvor mye yrkeslivet egentlig har å si for selvtilliten. For mestringsevnen og troa på egne evner. Ukas jobbtimer ble ikke noe av. Dermed måtte jeg finne på noe annet å bruke tida på. Jeg måtte finne på noe annet der jeg kunne oppleve mestring. Noe jeg vet gjør meg godt. Jeg vet at dersom jeg ikke gjør noenting, så blir jeg sur. Sur og deppa. Og da er det bedre å finne på noe positivt.

Det ble tur. Tur og utenatt. Middag på bål og soving i sovepose i skogen. Lista var lav. Kort veg fra hus til camp. Kort nok til å gå hjem hvis det skulle behøves. Ferdig gapahuk med bålplass, ved og øks tilgjengelig og dermed lettere sekk enn om alt det skulle vært med hjemmefra.

Det første jeg mestret var å bære sekken. Når friluftsheidi skal sove ute midt i januar kreves en del utstyr selv om gapahuken står klar. Jeg hater å fryse. Spesielt om natta. Så et par liggeunderlag, inkludert oppblåsbar madrass med ladbar pumpe og to tjukke soveposer måtte med. Samt alt det andre slike som meg trenger for å få en rimelig behagelig kveld, natt og morgen i camp. Sekken så diger ut, men jeg klarte å bære alt sammen sjøl. På en tur. Ikke veldig langt, akkurat passe, men allikevel en ålreit følelse.

Vel framme og med tent bål så var det klart for å rigge seng. Erfaring tilsier at den med fordel rigges tidlig. Medbrakt luftmadrass ble blåst opp med pumpe. Ullunderlag og begge soveposer rullet ut. Og friluftsheidi satte seg for å slappe av med medbrakt bok.

Så skulle jeg lene meg litt bakover for å strekke ryggen….og dermed viste det seg at luftmadrassen var mer eller mindre tom igjen. I alle fall rimelig slapp! Ok, denne lekker luft. Hvor stor er sjansen for at jeg finner lekkasjen? Og når jeg går hjem for å hente nytt underlag, hvilket skal jeg ta?

Flaks for meg så fant jeg hølet med en gang. Jeg hadde ikke med gaffatape denne gangen, men lappesaker for regntøy og tarp gjorde susen. Ny luft ble fylt og det så ut som det var tett. Dermed var første krise avverget. Note to self: husk gaffa neste tur!

Etter en bedre middag, kakao og en god del mer stirring inn i bålet så var det klart for å krype i soveposen. Den soveposen som har en noe kranglete glidelås. Og den krangla. Og friluftsheidi hadde lagt igjen multiverktøyet som pleier å ordne biffen hjemme. Litt plunder og opp og ned med nevnte glidelås senere, samt det faktum at jeg tross alt skulle ha en sovepose til utenpå, så ordnet det seg også. I alle fall var det i orden da jeg sovnet. Andre note to self: husk multiverktøyet neste gang.

Jeg sov godt og lenge og ramlet ikke av luftmadrassen en eneste gang. Riktignok slapp den ut litt luft i løpet av natta, men ikke mer enn at det egentlig ble mer behagelig å ligge på den.

Frokost på tur er ofte arme riddere. To egg og to skiver var min rasjon. Det første egget knakk jeg mot en trestokk. Det datt på bakken under stokken og rant ut i gresset. Ok. Jeg hadde tross alt et egg til og to av hvert ville trolig vært alt for mye uansett. Dermed ble det ei skive og ett egg. Som smakte middagen fra i går, mest løk, da ingen hadde vasket gryta i løpet av natta. Men er man sulten så er man sulten og hvis Lars Monsen kan koke fisk og kaffe i samme kjele så kan vel jeg spise arme riddere med pytt-i-panne-smak. Lett som en plett. Tredje note to self: egg bør knekkes på en sikker måte. Gjerne med kniv over kjelen.

Alt i alt så er jeg rimelig fornøyd med hele uteekspedisjonen. Selv med all røyken i øya som hører med, iskalde fingre når første tissetur foregår om morran, samt vond rygg grunnet komplett fravær av sittekomfort i gapahuken.

Det er idyllen som synes på bildene. Men som jeg har skrevet før, bak  de idylliske turbildene vi deler på sosiale medier så ligger det mye. Det ligger en god del tenking og forberedelser bak en vellykket tur. Og det ligger en god del ubehag bak ethvert bilde. Men vi som liker å drive med sånn er nok enige om at akkurat det ubehaget tar vi med. Det ligger i prisen. Å sovne langt nedi posen mens bålet fortsatt flammer er kos. Det samme er å drikke morgenkaffe i måneskinnet etter ei god natts søvn.

Og jeg har opplevd mestring. Selv om ikke alt har gått på skinner har jeg opplevd å mestre turlivet. Tross minst fire kjepper i hjula så gjennomførte jeg med en god følelse. Og fikk en god opplevelse. For den mentale helsa er det viktig. Å mestre noe. Jeg mestrer ikke jobb så godt for tida. Men lavterskel turliv og spesielt leirliv kan jeg få til. Det er en seier.

Godt kledd og klar for å holde varmen ei januarnatt i skogen.
Middag.

Gapahukidyll.

Morgenkaffe under månen.
6 kommentarer
      1. Jeg syns ikke det er skummelt, men så har jeg masse erfaring. Utfordringen er egentlig å holde seg varm hele natta, men gjør jeg det, så sover jeg veldig godt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg