Kan du svare meg på dette, spør Frodith i bloggen sin. Frodith sine spørsmål ligger her.

Det kan jeg kanskje.

Er jeg:

1. Den som danser på bordet på fester ELLER er jeg den som sitter i dype samtaler kvelden igjennom?

Det kommer an på festen. Og på meg. Og på deg. Og musikken. Og…….

2. Den som tar seg en tur på byen hver helg ELLER den som går lange turer hver søndag morgen?

Jeg går turer. Ikke så lange og ikke så tidlig. Men jeg går. Og jeg er ytterst sjelden «på byen». Hverken tidlig eller sent, egentlig.

3. Den som står timevis og kokkelerer mens jeg nynner en fin melodi ELLER er jeg den som tar med deg takeaway som spises i sofaen til en film?

Jatakk, begge deler. Oftest blir det hjemmelaget mat, gjerne med kortreiste grønnsaker fra hagen. Men, det er rimelig garantert at småbrukeren er kjøkkensjef. Jeg driver mest med salat og slikt. Og som avleggeren tørt uttrykte for en del år siden: «det er større sjanse for at det er noe lettvint om det er mamma som står for middagen…». Busted!

4. Den som melder seg frivillig til å holde et innlegg om et tema du kan litt om ELLER er jeg den som ber om heller å få kle meg ut å være pauseunderholdning?

Jeg er best til å være meg selv og kler meg i grunn sjelden ut, selv om det skjer av og til. Men jeg har holdt innlegg i selskaper der jeg ikke kjenner noen, garantert om noe jeg bare har bittelitt kunnskap om, og slett ikke alltid så innmari godt forberedt.

5. Den som spiser gulrøtter med dip til lørdagsunderholdningen ELLER er jeg den som mumser litt sjokolade så og si hver eneste kveld?

Liker begge deler. Kan godt juge og si at jeg spiser gulrot, men fins det sjokolade, så velger jeg den!

Og akkurat da jeg hadde lagt ut et annet innlegg, samt svart på det her oppdaget jeg at det var en ny utfordring fra den kreative damen: Rosa på catwalken!  Det får bli senere i dag.

Endelig kom det noen dråper. De “sweet sixteen” denne gangen. I alle fall var det mengden i formiddag. Ettermiddagens par skurer kom for sent til å bli med på bilde, men bare de seksten gjorde lufta myyye bedre. Det loves mer uti uka.

Som museumshåndtverker så ligger det til småbrukeren å gjøre jobber på de mest avsidesliggende små tun og plasser. Tun som noen holder i hevd og tar vare på for ettertiden. Tun der det har vært virksomhet, folk har levd, arbeidet, grått og ledd ofte i uminnelige tider. Gjerne avsides og utenfor både nett- og mobildekning. Gjerne også innerst i en grusvei, helst milelang. Glemt og forlatt i årevis, helt til ildsjeler samler pågangsmot og tar initiativ til å sette i stand og sette i gang virksomhet igjen.

Natta som var tilbrakte småbrukeren og jeg på et slikt sted. En slags «workation» kan en vel kalle det. Jobb, gjerne fysisk krevende, for småbrukeren. Tur, også fysisk krevende, og ferie, type enkel, for min del. Denne natta tilbrakte vi altså på setra. Ei seter som er tatt vare på som museum og som brukes til setring med vafler, rømme og pultostproduksjon og salg i juli. Men som var ledig til oss og for litt forefallende arbeid i går og i dag.

Dermed ble det ei natt på museet. Ikke den siste, det er jeg ganske sikker på. Muligens min siste i budeiesenga i selet. Den var såpass akkurat passe lang, det vil si kort, at til og med jeg manglet en centimeter eller to for å kunne legge fra meg skrotten avslappet rett ut i sin fulle lengde.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Takk for oss!

Foto: R.E.

Enkelte dager blir det ikke blogg.

Det er de dagene det ikke fins ord for.

Slik som i dag.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det hjelper ikke at det er svenske flaggans dag.

Det hjelper ikke at sola skinner.

Det hjelper litt med kake.

Men bare ei stund.

Og snart skal det soves.

Det hjelper helt sikkert enda bedre.

Og i morgen er en ny dag med nye muligheter.

Den dagen gleder jeg meg til.

Den blir spennende og potensielt givende.

Det gjelder å henge i.

Å henge i stroppen.

Da blir øyeblikket givende.

Til og med når det ikke fins ord.

Takk for i dag.

Å være samboer med en museumsgjenstand….unnskyld, jeg mente selvfølgelig museumsansatt (!!!) kan medføre enkelte greier. En av konsekvensene kan være at det ofte handler om museer, og da helst der det finnes gamle hus, når paret skal på hotelltur. Aller helst gamle hus med vesentlig innslag av laftetømmer, flistak eller spesiell byggestil ellers.

Så slik er det jo så klart for friluftsheidi og småbrukeren. Som museumsansatt, LANGT under normalalder for å bli betegnet museumsgjenstand, er småbrukeren det som trygt kan kalles spesielt interessert. I hus, spesielt trehus og tømmer. Hver gang undertegnede kjenner seg ferdig med å innånde historie, tjærelukt og se for seg livet slik det var på husenes «tid» så passer hun på å tilbringe noen minutter på en beleilig benk eller ei trapp. For småbrukeren har jo bare så vidt begynt. Og slikt blir det selvfølgelig mye bilder av også. Friluftsheidi har jo bare akkurat så mye tålmodighet til å sitte uvirksom på en benk.

Det ble mange museumsgjenstander på denne turen. Mest hus. Og ingen av gjenstandene var småbrukeren.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Klokketårnet ved Søsterkirkene på Granavolden.

Neida, undertegnede har ikke tenkt å endre bloggnavnet. Det er og blir friluftsheidi, det vettu. Selv om det i perioder handler like mye om noe helt annet som om friluft. Denne bloggeren har imidlertid mentalt befunnet seg på andre sida av jordkloden i et par måneder. I alle fall delvis. Ikke bare har hu skremmende oversikt over hva klokka er der borte i Japan, men også om det er varmt eller kaldt. Et par jordskjelv har hu også registrert. Selv om de ikke akkurat har florert i verdensnyhetene. Heldigvis.

Men altså i dag; Tokyo-bloggen.

Det handler selvfølgelig om avleggeren som nå holder på med blant annet økonomistudier. I skrivende stund ved Sofia-universitetet i Tokyo. Det leses og gjennomføres prøver og eksamener. En smule ute av takt med norske semestertider. I Tokyo er det nemlig ikke sommerferie i juni, juli og august. Da er det full rulle og semesterslutt er ikke før i månedsskiftet juli-august.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Mitt Tokyo er sett gjennom øynene til avleggeren. Bildene er derfor også uten unntak hennes. Kirsebærtrærne har nå blomstret ferdig, maten smaker fortsatt himmelsk og parkene er på japansk vis både velordnede, ekstremt frodige og til og med tilrettelagt for joggere; med oppbevaringskap, dusjer og all service du kan forestille deg at du kunne ha bruk for.  Alt du kunne tenke deg å ha bruk for ellers, og ganske mye til finnes også i Tokyo. Tapeautomat der du putter på penger og får taperull tilbake og slikt.

Trening foregår selvfølgelig i de nevnte parkene og ikke minst i karatedojo’en. Med stort sett all instruksjon på japansk så er det visst bare å henge på. Takket være en god japansk venn her i Norge ble kontakt med sensei og klubb opprettet og en overnattingstur hjem til mammaen sto også på menyen. En liten og spennende smakebit av Japan utenfor Tokyo.

På hybelhuset mottar beboerne frokost servert av flere frokostverter hver dag. Senga kan bli skiftet på med jevne mellomrom og «husmora» vil gjerne ha oversikt over om du skal sove hjemme eller borte den natta. De er gode på andre regler også. Blant annet streng kjønnssegregering der du enten bor på «jentegang» eller «guttegang». Ikke gå feil! Det gjelder å sette seg inn i regelverket selv om det består av fire sider. Mulig det må være sånn når det er såpass mange folk samlet på et område.

Det kryr av folk! Når t-banevognene buler av passasjerer og det ikke ser ut som det er mulig å presse inn en bitteliten student til – ja da får japanerne trøkt inn 30 personer til i den vogna. Uvant for en hedmarking fra de store skoger. Greit da at Japan og Tokyo er et av stedene i verden med minst kriminalitet. Fryktelig mange, men hjelpsomme og serviceinnstilte, sier avleggeren.

Opplevelsene er mange, varierte og lærerike. Det er det ingen tvil om. Og innblikk i livet som utvekslingsstudent er jeg så heldig å få via bilder og videosamtaler på sosiale medier.

I dag fyller avleggeren 24. Hipp hurra og gratulerer med dagen! Feiring foregår med halvveis-eksamen, musicalforestilling med japansk venninne i rollebesetningen og en bedre middag med besøkende samboer og studievenner fra USA og Norge.

Jeg blogger og betrakter. Og er bare bittelitt misunnelig 😊

Alle bilder er tatt av OØE.

De leker ikke park i Tokyo:

17.mai i parken og på NRK.

Det trenes med Naka sensei:

Nam nam:

Japansk versjon av Fjordland…

Det urbane studentlivet:

En tur til forstaden, også kalt “hjemme hos”-innslag:

Grillfest “hjemme hos”.

Denne ble mistet og var borte et døgn. Så kom den tilbake til eier med alle pengene i. Japan, altså!

Tempelet:

Heldigvis er verden mindre nå enn den var før. I alle fall digitalt. Og Disneyland er Disneyland om det er i Florida, Paris eller Tokyo:

Dagens lille refleksjon:

I fjor på denne dagen så gikk jeg mer eller mindre rett fra bunadsskjorte til sykehusskjorte. Rett fra to konfirmasjoner til innleggelse på sykehus. Jeg tror aldri jeg kommer til å anbefale konfirmasjoner med høy feber og bivirkninger av kreftmedisin i skrotten, men det lot seg visst gjennomføre. Med nok febernedsettende for de timene det sto på. Selv om jeg som beskrevet havnet på sykehus rett etterpå.

Og oppover gikk det. Såpass fort at to dager etter utskrivelsen så satt jeg på et fly nordover og fikk med meg konfirmasjon nummer tre. MED sodd og kaker.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Om det i lange perioder har gått sakte oppover så har det i alle fall gått nettopp oppover. I dag, ett år etter, så reiser jeg på jobb en tur. Ikke mange timene, men jobb. Ikke sykehus. Ikke før på fredag ;-P. Og da ikke for å legges inn, tipper jeg.

Så “bank i bordet” – 31.mai 2023 er foreløpig ekstremt mye bedre enn den i ’22. Selv om det ikke blir noen roadtrip i år heller.

Roadtrip, sa du!?!

Leste du boka «Den hemmelige hagen» da du var barn? Jeg syns den var ganske kjedelig den første gangen jeg prøvde, tror jeg. Men begrepet «hemmelig hage» har tiltalt meg siden. Jeg faller rett som det er for fristelsen til å kikke over gjengrodde murer og inn gjennom gamle smijernsporter. En vet jo aldri hva som befinner seg der inne.

Tidligere i mai fant jeg en hemmelig hage. Den var jo ikke mer hemmelig enn at det sto skilt utenfor og til og med et «Velkommen inn» på grinda. Det var så definitivt en vårhage. Ikke så grønn og frodig enda, med andre ord. Men blomstene begynte å komme. Og de ulike elementene i hagen skapte både stil og rom.

Og som ikke det var nok; hagen inneholdt og beskrev en historie. Den inneholdt en gravplass.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

For et par hundre år siden så døde prestens svigerdatter i barselseng da hun fødte tvillingjenter. Tvillingjentene døde også. Jeg fikk ikke med meg om det var under fødsel eller at de døde som små. Tre jenter, altså. Presten søkte om å få gravlegge datter og barnebarn i hagen. Og han fikk lov. I dag står de store jernkorsene der som minne om jentene. I tillegg er presten selv gravlagt der. Og under blomstrer blåveis og juleroser.

Den som sitter på benken eller i lysthuset nederst i hagen og myser litt med øynene kan nesten se for seg lange skjørt og flagrende gevanter slik jentene i hagen beveget seg rundt for så mange år siden. Eller slik de hadde fått lov til å løpe rundt mellom bærbusker, blomster og store flotte trær om de hadde fått leve.

Og hagen, hemmelig eller ikke, blomstrer for jentene sine hver sommer.

En gang skal være den første. I år deltok jeg på min aller første MGP-fest. Eurovisjonsfest eller Grand Prix-fest om du vil. Akkurat det har for min del ikke vært aktuelt noen gang før. Og de siste 10-20-åra har jeg vel strengt tatt ikke sett på sirkuset på tv heller. Det som var en happening på Nrk da det var den eneste kanalen vi hadde og Carola og Vanessa Paradis herjet har liksom tapt seg litt.  Jeg har drevet med andre ting.

Så er spørsmålet:

Har jeg gått glipp av noe? Svaret på det er nei.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Trenger jeg å se flere eurovisjonssendinger? Bør det bli en fast tradisjon? Svaret er nei og nei.

Trenger jeg flere fester i godt selskap? Jaaaa, det tror jeg faktisk at jeg godt kan trenge.

Og selv om neglelakken var spesiallagt for den glamorøse anledningen. Og resultat av et desperat og noe stresset forsøk på å finne noe som helst glitrende til kveldens event et kvarters tid etter at jeg egentlig skulle dratt – ja så egnet den seg visst på moseplukking i skogen dagen derpå også. Det var visst Sverige som vant. Det fant jeg ut etter at jeg kom hjem. Jeg holdt så vidt gjennom sangnummerne og måtte kaste inn håndkleet før avstemmingen begynte. Da var jeg mer enn fornøyd.

Men moseplukking med glitterneglelakk dagen derpå var innafor. Og hva den neglelakkerte skal med mosen? Den skal bli tetning mellom laftestokker, ama. Skikkelig grand prix…

Tipper det ikke er siste gang jeg plukker etasjemose. Men det kan godt være siste gang jeg gjør det med glitterneglelakk. Eller neglelakk generelt. Og jeg ser ikke bort fra at det var både første og siste gang jeg så noe særlig på eurovisjonen.

Liker å leve farlig…rett under dartskiva, for eksempel 😉

I alle fall ikke til bunadpolitiet. I vår har det florert med innlegg og meninger på sosiale medier. Er det lov å bruke solbriller til bunad? Er det ok med andre sko enn bunadsko? Hva om du trenger jakke? Det er noen som til og med påstår at det ikke er lov med løst hår! Det skal være oppsatt, forståss. Og ikke minst: hva med broderte og mønstrete bunaskjorte i stedet for den tradisjonelle hvite linskjorta?

Jeg har bestemt meg for ikke å ha noen mening. I alle fall ikke om hva andre gjør og så sant ingen spør meg direkte. Jeg kjenner det ikke er så fryktelig viktig for meg.

Undertegnede unngikk glatt hele diskusjonen og hele kostebinderiet. Hu unngikk både stryking, pussing av søljer og ikke minst dytting av mage og resten av skroget inn i noe litt for trangt i ull og lin…. For det ble skogstur. Også denne 17.maien. Uten bunad og bunadskjorte. Hun unngikk til og med å blogge om dagen da “alle” andre gjorde det😉🇧🇻

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og så kaldt som det blåste – nordavind fra alle kanter, tror jeg – så var det fryktelig ålreit med ulltrøye og allværsjakke framfor linskjorte. I stedet for mønstrete skjorte også, tipper jeg.

Men søljene var på. Et par i alle fall. Så sei itt’nå tel pol’ti – i alle fall ikke bunadspolitiet.

(uttrykket “sei itt’nå…” er selvfølgelig knabbet fra en annen rebelsk handling…)

Med tog i fugleperspektiv og såpass med zoom så spiller det forsåvidt ingen rolle hvilken skjorte disse har…