3 “must haves” for en vellykket ekspedisjon.

 

  1. Sherpa
  2. Sherpa
  3. Sherpa

Sherpaen er pakket og langer ut. 400 høydemeter steinrøys til toppen.

I løpet av de siste 3-4 dagene har jeg klart å gjennomføre såpass mye og opplevd tilstrekkelig mestring til at jeg nok kommer til å overøse denne bloggen med bilder, refleksjoner, sjølskryt og eufori i mange dager. Så herved er du som leser advart.

Men først og fremst er det på tide å ære den som æres bør. Sherpaen. Denne er ikke av det kortbeinte slaget som løfter og bygger trapper av stein eller tjener ei årslønn på å bære maten til friskusene som på død og liv skal klatre til topps på Everest. Nei, denne er helt hjemmelaget, fryktelig blond, ikke spesielt sterk (ifølge seg selv) og i utgangspunktet gratis. Men i rimelig god form. Og i tillegg overraskende langbeint.

Denne sherpaen bærer sekken. Den sekken som inneholder klær for all slags vær, mat nok til et par dager og sjokolade likeså. Den inneholder kokeutstyr til litt avansert lunsjmekking, ingen brødskive med ost her i gården, kaffevann og drikkevann. Den inneholder nøtter og solkrem, nøddunjakke og reservebriller og i grunn det aller meste… Og sherpaen bærer hele herligheten.

Innimellom bæringa så passer hun på klokka. Hun passer på at gameplanen overholdes. Den planen som sier at friluftsheidi skal sitte på rompa minst hver halvtime. Altså 30 minutter jobb, 10 minutter sitting. Uansett om hun vil eller ikke. Friluftsheidi altså. Noen ganger passer hun på at det ikke går mer enn 20 minutter mellom hver sit-down også. Det hender det er helt nødvendig for gjennomføringen. Mot slutten kan det fort bli mer sitting enn jobbing. Det tar hun også høyde for.

Rett som det er så serverer hun både nøtter og sjokolade underveis. Denne sherpaen er spesielt god på kvikklunsj og nøtteblanding og sørger for jevnt inntak.

Vel framme ved ekspedisjonens mål skal du ikke se bort fra at sherpaen opptrer som kokk. Denne sherpaen er sulten med korte intervaller. En stor fordel for slike som meg. Dermed blir egg, kaffe og arme riddere med ferske bær snedig tryllet fram. Av sherpaen. Her kan friluftsheidi som regel også bidra heldigvis. Siden denne aktiviteten med hell kan utføres sittende.

Hele tiden underveis, og både før og etter faktisk, kommer sherpaen med oppmuntrende ord og motiverende meldinger. Når det butter for friluftsheidi er det ikke ende på heiarop og psykologisk støtte. Akkurat nok pushing og pepping til at friluftsheidi klarer å hale og dra seg en meter eller sju lenger fram. Hun viser vei når det trengs, går bak når det fungerer best, advarer om løse steinmasser, vurderer rute og fart. Og kler på seg så hun (nesten) ikke fryser når det går sakte. Underveis og spesielt mot slutten av ekspedisjoner må denne sherpaen ofte høre på eller overhøre en del akk og ve og rare lyder og rett som det er litt banning fra friluftsheidi. Ikke nødvendigvis veldig motiverende for en sherpa som er på sin sjette time med innsats ispedd vond nakke og litt frysing. Det fikser hun også som ei dronning. «Det er lov å banne litt», sier hun bare. Og er hun heldig så blåser det såpass i aktuelle strøk at det meste av lyd forsvinner der på vidda.

I det hele tatt en perfekt sherpa og turkompanjong som gjør det mulig for friluftsheidi å nå mål! Takk for hjelpa, Oda! Takk for deg! Du er helt unik!

Toppen er nådd!

Uovertruffen motorikk og balanse gjør sherpaen egnet til å innta luftige passasjer og bratte kanter slik at friluftsheidi kan fotografere. Ingen sherpaer ble skadet i dette fotoøyeblikket.

Velfortjent pause fra sekken på tur opp.

Sitting på bonustopp.

Ekspedisjon to er i gang. Både sherpa og friluftsheidi syns det var greit at denne var bortover…ikke oppover og nedover.

Vi kom fram.

Sherpaen fikser lunsj ved mål nummer to.

Steder sherpaer tør å stå. Ikke friluftsheidier.

Når sherpaer kan balansere på kanten kan slike som meg stå i lyngen og knipse bilde. Sherpa=blå prikk til høyre…

Arme riddere a la Odasherpa. På 1424 oh.

Mer om mål og måloppnåelse her:

Jadda! Klokket inn på 9000 meter!

Jeg klarte det!

En uke til deadline.

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg