Veldig mange sprer om seg med kjeft og ufine kommentarer på det o store internettet. De fleste som ytrer sin mening eller stiller et spørsmål på sosiale medier må være forberedt på å bli kalt mindre flatterende ting. Mange får høre at de er på feil jorde som mener det de gjør og at de er mindre bevart som spør så dumt. Ofte ender kommentarene med ren skjær usaklighet og hets. Argumentasjon og en real logisk diskusjon er fremmedord. Kjeftsmelling, rett og slett.
I dag fikk jeg en real kjeftsmell! Jeg vet ikke helt hvorfor. Sa jeg noe feil? For mye? For lite? Parkerte jeg der jeg ikke skulle? Kom jeg for nære? Hadde jeg feil klær? Tråkka jeg oppi noe? Forstyrret jeg? Eller var det faktisk bare et hint om å dra meg for h…der i fra?
Jeg aner ikke, kan bare anta… Jeg trakk meg tilbake, argumenterte ikke og unngikk dermed diskusjon. Jeg skjønte ikke språket engang men regner med at kjeftesmellen var helt fortjent.
«Ned 10 kilo før sommeren», «Sommerkroppen 2020»… Det hjelper visst ikke med covid19, karantene, nedstenging og begrensning av både det ene og det andre. Enkelte uhumskheter av noen overskrifter slipper vi visst aldri unna. De har allerede eksistert i flere uker. Jeg tror faktisk at artiklene om slanking og sunnhet fra rett etter jul kun ble avbrutt av covid19 for så å gjenoppta spalteplassen litt snikende etter hvert som vi ble mettet på smittetall, ja eller nei til munnbind, karantene og hamstring.
Jeg tenker at uansett så begynner jeg nå å få det travelt med de 10 kiloene FØR sommeren. I alle fall hvis sommeren kommer før september/oktober. Det håper jeg. Altså at sommeren 2020 kommer FØR jeg har gått ned 10 kilo. Jeg håper det for oss alle, egentlig.
10 kilo er en annen sak. Det vil føre meg tilbake til tenåringstida, faktisk. Litt usikker på om det vil ta seg spesielt godt ut nå 30 år etter. Plutselig et sted på veien blir det en fordel å fylle ut rynkene med noe, og da er det dumt å være for skranten! Som dama langt til fjells sa: «valker er penere enn rynker». Jungelord.
Johan Golden og Atle Antonsen har i sin podcast «Misjonen» på P4 helt på sin plass tatt opp temaet BMI. Ifølge dem så finnes det nå eksperter som vurderer å sette opp grensene for BMI. De er jo basert på folks «normalvekt» og ifølge gutta begynner skalaen å bli noen år gammel. De mener hele skalaen må revideres da normalvekten for den jevne mann og kvinne utvilsomt har økt. 7 av 10 nordmenn er ifølge skalaen overvektige.
Og når den først skal justeres så er det ingen vits i å flikke. De mener den bør justeres slik at det som regnes som normalvekt faktisk favner de som har gjennomsnittsvekt. Gutta mener det er like greit å øke den såpass at det er litt å gå på, slik at vi slipper å endre den igjen om bare noen få år! Ta i litt, rett og slett. Lurt tenkt, gutter. Og ressurseffektivt! Det liker jeg.
Vipps blir flere av oss normalvektige. «Tjukk er det nye tynn» (Antonsen 02.05.20).
Sommerkroppen vil dermed være i boks. Skulle Atles og Johans oppfordring mot formodning ikke gå i boks før sommeren 2020 så er følgende oppskrift på å få sommerkroppen 2020 å anbefale:
Ha en kropp, vent på sommeren. Punktum. Ikler du den adekvat badetøy har mange av oss til og med bikinikropp! Ha en fin mandag!
I dag føler jeg ekstra med dere! Vi sørpå våknet i dag tidlig til årets og vinterens første og eneste snøstorm. Ja, dere vet, sånn vær som dere har hatt siden oktober. Eller muligens september. Hva vet jeg? Eller i alle fall nesten sånn vær. Til og med vi litt skranglete av oss klarer nok å måke oss ut etter hvert. Eller bare vente et par timer til det har smeltet av seg selv. D’ække verre enn det.
Men bær over med oss, kjære nordlendinger. Ord som ekstremvarsel, snøsjokk, farevarsel og liknende vil nok dominere nyhetsbildet ut dagen. Vi blir så lett revet med her sør.
Det positive er vel at vi i alle fall kan stå sammen om å slippe plenklipping og luking akkurat i dag. Hellidagsfred og slikt, vettu. Vi er jo alle opptatt av solidaritet for tida!
10.mai 2020…trugene ligger i bilen.Mens jeg våknet opp til dette.I går kveld satt vi her og grillet og drakk vin.
Å starte dagen med en kaffekopp er avhengighetsskapende. Kombinert med dette er det en kickstart! I alle fall for blodsirkulasjonen! God søndag! Ble våken!
Småbrukeren og hu sjøl liker å gå ut til lunsj. Det er digg å bli servert akkurat det man har lyst på av kreative retter, gjerne sammen med et glass godt å drikke, sittende helt rolig på en stol. Helst i sola eller halvskyggen hvis det er varmt.
Nå regner jeg med det er en del folk her i landet som har lengtet etter både lunsj og utepils i sola. Småbrukeren og jeg tok lunsjen ute i dag vi også. Men vi gadd ikke stå i kø for å sitte bak et plexiglass. Vi valgte et sted som var koronafritt og fredelig. Noen få forsiktige skritt til skogs, flatt og lett terreng, tilpasset hu sjøl med slarkete kne og lite samarbeidsvillig kropp.
Serveringen var aldeles glimrende. Småbrukeren er god der. Pannekaker med salt karamellsaus og skogskaffe sto på menyen. Temperaturen var innafor og det historiske suset over plassen akkurat passe eksotisk. Ryggstøet var et furutre og underlaget lyng med sitteunderlag. Selskapet var ypperlig. Altså småbrukeren. Han skravla akkurat passe mye. Ellers var det deilig stille der. Ut over det så vi en ruslende mann. Ei firfisle eventuelt en hoggorm. Rakk ikke artsbestemme før vedkommende var borte. Og to joggere. Dem om det. De to siste så ikke oss. Sikkert så slitne at de hadde kikkertsyn.
Gratulerer med dagen til alle veteraner. Gratulerer med frigjøringsdagen til hele Norge. Gratulerer med dagen til alle dere fine som har bursdag.
Ga det et nytt forsøk til i dag. Og det gikk bedre enn sist. Takket være at jeg har lært meg å bruke alarmen på telefonen. En ting er å henge opp flagget når det er flaggdag. Det er en risikosport her i huset. For en annen ting er å huske å ta det ned. I dag gikk det bra…og enda har ikke sola gått ned.
Gårsdagens «endeligutpåenbittelitenturigjen» ble behørig feiret med rosa skalldyr, strågult i glasset , solnedgang og bål. Og det aller beste selskapet. Alt forskriftsmessig gjennomført utendørs med avstand og inkludert katta, og musa hu knærta, var vi maks 4 stk tilstede på det meste. Takk for en strålende feiring!
På bildet kan det se ut som jeg hadde kasta meg på sykkelen for å komme til eventet. «Jeg sykler alltid på fest, for da kan jeg uantstrengt dra hjem akkurat når jeg føler for det», sa Jo Nesbø en gang. Genial filosofi, tenker jeg. Men altså, nei. Avleggeren stilte heldigvis med taxitjenester i går kveld. Genialt og fleksibelt det også. Sjåføren hadde til og med copilot, og stilte i tillegg med nattmat etter hjemkomst så undertegnede var godt ivaretatt hele kvelden.
Jo Nesbø er for øvrig muligens en av de nordmennene jeg vet om som har det mest allsidige talentet. Det foregår mye inni der, altså. Jeg har hørt og sett mannen live flere ganger og leser stadig om Harry.
Jeg kan for øvrig melde om at det ikke var det minste behov for å slenge seg på sykkelen og stikke hjem fra akkurat denne «festen». Kan derimot melde at jeg er glad jeg ikke trengte å ha vekkeklokke på i dag…
…til meg! For første gang på om lag ei uke har jeg klart å kreke meg av tomta for egen maskin. Det vil si skogstur på beina. Nå er «tomta» relativt romslig med sine 100 mål med hage, jorder og skog, men jeg har tatt i bruk forsvinnende lite av den de siste dagene.
Veldig spesielt da at sparebanken sender meg varsel på facebook om «arangement som kanskje kan interessere deg». Birkebeinerløpet syns de passet i dag. Okei. De hadde moderert seg noe på mail: der fikk jeg tilbud om Odin-skolen, i tilfelle «livet ikke alltid blir slik man planlegger». Helgardering av sparebanken der. Jeg har en mistanke om at jeg er opptatt akkurat da. Må vaske håret eller noe.
Men skogen er rett og slett deilig! Og det er helt fantastisk å kjenne LYST til å gå en tur. Behovet har jeg kjent på daglig, det er der hele tiden, det. Men derfra til å ha lyst til å bruke kroppen på den måten og faktisk ha overskudd nok til å få på seg skoa. Jotakk, akkurat den dørstokkmila har jeg ikke klart å overvinne de siste dagene.
Men i dag kan jeg gratulere meg selv med oppnådd skogstur. Helt på egenhånd. De lokalkjente ser på bildene hvor fryktelig langt hjemmefra jeg var. Det eneste som manglet var å ta med lunsj ut. Det får bli neste gang. I dag fikk jeg lunsj preppa av studenten da jeg kom hjem. La det bli en vane!
Et udiskutabelt fakta som i alle fall ikke er noen hemmelighet er at jeg er glad i å ta bilder. Helst utendørs. Jeg har anskaffet ny smarttelefon evt. ikkesåsmarttelefon, time will show, nettopp med det formål å ta enda flere bilder. Uten å måtte drasse på speilrefleksen på hver eneste lille tur. Det fører til at jeg noen ganger, ganske ofte, fortaper meg i en eller annen detalj, utsikt eller et eller annet motiv jeg må utforske.
I går kveld også. Da dukket jo månen opp over granene ganske tidlig på kvelden. Himmelen var klar og jeg måtte prøve meg. Startet knipsingen ved å henge ut fra baderomsvinduet før jeg fortsatte ut. I badekåpe og hjemmestrikkede ullsokker. Forhåpentligvis hadde det rukket å bli så mørkt at forbipasserende ikke så meg, eventuelt var usikker på hva de egentlig så.
Månen var utrolig flott. Jeg har som sagt helt nytt kameraleketøy og det ble en del eksperimentering og knoting med lukkertid og innstillinger. Som bildet tyder på: jeg har fortsatt litt å gå på! Men hællæ måne for et motiv ?
Det er den dagen i dag. Starta allerede med morgenens innlegg. Det er ikke så mye å hente her i dag. Men dette må altså bare ut av systemet. Har aldri hatt bruk for denne “live”, men den er innøvd 😉
