I dag har jeg sittet maaange timer i bil. Julefeiring i Bohuslän har kommet til veis ende og snuta snudde seg hjemover. Og dermed tilbake til godt kjente omgivelser.

Jeg rakk å skrolle en del på de timene i bilen. Blant annet. Jeg satt på, med andre ord. Og da oppdaget den ikke alt for oppdaterte meg at jeg var nominert. Til en pris. Nei, faktisk to! Årets store happening i bloggverdenen er i gang, nemlig Gryxen Awards. Og noen har faktisk lest og funnet bloggen friluftsheidi verdig til nominasjon både i kategorien «Årets livsstilsblogger» OG «Årets forbilde». Og jeg er beæret! Og ikke så lite overrasket. Og ørlite granne skrekkslagen.

Bortsett fra det så er det i grunn bare stas😊

Annonsørinnhold

Romjulssalget er i gang: Stor oversikt over tilbudene

Og så tenker og funderer jeg jo litt da. Hva er det med min livsstil som gjør at folk liker å lese om det? Og hva er det jeg gjør, eller skriver om da, som gjør at noen nominerer meg som et forbilde?

Det kan sikkert være så mangt. Men sikkert er det i alle fall at jeg gjør det jeg har lyst til så mye jeg klarer. Og jeg gjør det på frilufsheidi-vis. Eller bare på Heidi-vis. For jeg er jo fryktelig mye inne. Alt for mye for min egen smak innimellom. Og da syns jeg det blir alt for lite frilfuft. Og friluftsheidi. Men da tar jeg meg sjøl et nakketak, eller drar meg sjøl opp etter nakkehåra, som jeg har skrevet før, og kommer meg ut. I friluft. Og da blir jeg friluftsheidi. Og det er jo en slags livsstil.

Jeg tror jeg har et slags grunnleggende driv som gir seg utslag i både overnattinger i skogen, bålstunder med kaffe og røyklukt i jakka, turer i kjent og mindre kjent terreng, romjulsbad og, forhåpentligvis snart, trugeturer utenfor allfarvei. Alt dette fordi det gir meg glede og enda mer driv. Det gir rett og slett en livsstil jeg har blitt avhengig av. Og dermed skriver jeg om det.

Jeg er opptatt av mestring. Jeg har ofte tenkt at det i grunn er litt rart at det er når jeg stabber meg rundt på tur med mer eller mindre slagside og snublefot at jeg føler meg minst «sjuk». Det er jo da jeg egentlig merker aller mest til de fysiske funksjonsnedsettelsene jeg har. Men så er det kanskje ikke så rart allikevel. For det er jo i disse situasjonene eller aktivitetene jeg trosser alle symptomene. Jeg gjør det «på tross av» og fordi jeg kan og vil. Jeg tror jeg på en måte får en følelse av å VINNE over både varig sykdom og symptomer ei lita stund. Og det gir jo mestring! Og positive tilskudd til en livsstil som tross alt er rimelig preget av varig sykdom.

Hvis det av noen, om det så er kun en person, kan oppfattes som å være et forbilde, så er det jo kjempeflott! Jeg heier på alle som velger og prioriterer aktiviteter som gir dem glede. Livet kan ikke bestå av bare MÅ-ting eller BØR-ting. Noen ganger kan jeg klare meg med en god kopp te og ei fin stund foran peisen, jeg også. Det er også del av en livsstil. Og jeg har lært meg at jeg bevisst må prioritere LYST-ting. Altså det jeg har lyst til. Om det er å lese et kapittel i ei bok, drikke en god kopp te, gå til en fjelltopp, sykle til skogs eller bade i kaldt vann.

Og så tror jeg helt grunnleggende at en livsstil ikke trenger å være enten det ene eller det andre. Livsstilen din kan være både og. Litt av ditt og litt av datt. Både salat og sjokolade. Og både hengekøye og hotell. Og ikke glem mye av det du har lyst til! Kanksje mest av det.

Takk for nominasjonene! Jeg er som sagt både overrasket og beæret. Det er så mange gode og ivrige bloggere som fortjener både nominasjoner og stemmer. Og dermed er jeg jo i et innmari godt selskap, ikke sant?! At noen finner det jeg deler om min livsstil både leseverdig og egnet til å være et forbild : KULT!

Skogsturer på denne tida av året kan by på ekstra fine grantrær. Grantrær med kuler å speile seg i for både livsstilsbloggere og forbilder kanskje 😉 ?