Vi har ikke sett’n her i alle fall. Han der Valentine, eller St.Valentine om du vil. Og hvorfor og hvem vi liksom skal feire den dagen  måtte jeg jo google, så klart. Så tradisjonen har muligens en bakgrunn i en hedensk hylling av fruktbarhet, som visstnok inneholdt elementer av nakne menn, slakting og pisking av unge, nygifte damer, MED deler av det nevnte slaktet. Rett og slett som et fruktbarhetsrituale.

Så kom paven da vettu, etter hvert, og syns vel at dette var en smule vulgært, tipper jeg. Sånn kunne de jo aldeles ikke få fortsette å drive på. Dermed innførte de feiring av St. Valentine i stedet. For det fantes visst en katolsk prest, eventuelt biskop, ved navn Valentin som havnet i fengsel i år 272 fordi han drev og viet soldater som keiser Aurelius mente burde slåss i stedet. I fengselet kurerte biskop Valentin fengselsvokterens datter for blindhet, forelsket seg i henne og ble henrettet den 14. februar året etter. Det var denne Valentinen som ble «hostet opp av ermet» og gjort til helgen rundt år 500 eller der omkring.

En ikke helt uvanlig martyrhistorie, eller legende, og passe spicy til at jeg ikke kryssjekket flerre kilder for verifisering.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Og i dag har handelsstanden selvfølgelig adoptert hele greia og den er omgjort til en slags kjærlighetsdag som i følge media handler om blomster, sjokoladehjerter og romantiske middager. Så vidt jeg kan forstå. Jammen bra da at jeg klarte å klore ned et såpass sytete og selvmedlidende blogginnlegg i dag tidlig at «god bedring»-meldingene har tikket inn i hele dag 😉Helt ubevisst så sørget jeg selv for hyggelig oppmerksomhet akkurat i dag. Noen ganger er jeg bare imponert over egen taktikk, altså.

Men ut over det: han der Valentin har vi ikke sett noe til. Hverken jeg, katta eller småbruker’n.

Kilde til valentinlegende og bilde: www.countrylife.co.uk