Det ble et skikkelig heng i krattet det her. Etter mye vandring hit og dit, vurdering fram og tilbake og tenking høyt og sjekk av både avstander og underlag, så ble vi til slutt enige om en plan. Altså en plan for hvor køyene skulle henge og hvordan tarpene måtte plasseres for både å gi ly for regn og vind til natta og et tørt sted å sitte om det skulle begynne å bøtte ned mens vi var midt i middagen…

Etter ei god stund med baksing med laaaange snorer, virring rundt i mellom grankvister og blåbærlyng, litt «hogging» av det verste krattet som stakk ugunstig opp og en del frustrasjon både over å mangle noen centimeter for å rekke høyt nok, samt at underlaget både var bratt og fullt av høl, så var vi fornøyd med dagens rigg! Begge køyene hang godt og var mulige å heise seg opp i for oss stuttbutte. Og ikke minst; tarpene var helt utmerket plassert og vi så fram til ei god natt med tapping av regndråper på taket. Vi var rett og slett fornøyd med arbeidsøkta og resultatet.

Etter at alle soveposer, grevlingduker og ullunderlag var installert så kunne vi gå over til neste punkt på agendaen, nemlig bobler! Selv om boblesjefen for noen år siden uten filter uttalte disse velvalgte ordene da vi fikk spørsmål om hva det smakte: «kattpiss?». Det var den gangen vi var på champagnekurs. Etter det så har vi jo øvd. Så nå er bobler i kombinasjon med ull, soveposer og hengekøyer tradisjon. Bobler altså, overhodet ikke champagne. Denne gangen ble det australske bobler. Selvfølgelig på stett. Kaffekoppen holder til vin og øl og annet turdrikke. Men boblene må ha glass. Godt da at bobleansvarlig har gått til anskaffelse av egnede i plast med fargekode. Mitt er det grønne. Så blir det lettere å huske for oss sånn litt lenger utpå kvelden. Dronninga av fornuft og lure valg igjen.

Annonsørinnhold

Sommersalget er i gang: Finn de beste tilbudene her

Bobler, mat og vin type rød ble inntatt og skravla gikk. Så alt foregikk etter planen! Barnefamilien på andre sida av vannet ble så tidlig stille at vi var sikre på at de hadde dratt hjem. Og skogen var i grunn bare vår! Værmeldinga fristet nok ikke til utenetter eller andre friluftsutskeielser for de fleste. Mens vi som bare tror sånn passe på slike meldinger, utstyrte oss med både ull, tarp, vindtett og frostvæske (les vin) innabords og hadde en nydelig kveld. Undertegnede tok ansvar for det våte element, ikke bare rødvinen, og rakk et ørlite bad før stillongs og ulltruse ble iført og varmeflasker og mer ull ble forvarmet i ekstremsoveposen i køya.

Tannpussen ble ikke utført før det var tomt for drikke – som seg hør og bør – og juninatta er jammen både vakker og ikke minst blå selv om den ikke bød på solnedgang denne turen. Og når begge sovner søtt (går jeg ut fra) midt i samtalen og ingen rakk hverken å si god natt eller takk for i dag før vi lallet inn i drømmeland, så tipper jeg stillheten senket seg over leiren vår i løpet av 33 sekunder eller noe sånt.

Og så ble det soving. Undertegnede var bare så vidt våken nok en to-tre ganger i løpet av natta til å få med meg at noen få regndråper tappet på tarpene. Og å ligge varm og tørr og lytte til regndråper på telt eller tarp er ganske så deilig. Uansett om det er langt til skogs eller fem meter fra bilen.

Sånn omkring klokka 06.42 skjønte vi at småbarnsfamilien på andre sida ikke hadde dratt hjem kvelden før allikevel.  Da sto de opp. Det brydde vi oss ikke så mye om og sov litt til. Og da var det både varmt nok til å dra ned glidelåsen i soveposen og til å kvitte seg med lua som jeg alltid sover med ute. Også om sommeren. Den er god å dra ned over øya når natta er i lyseste laget.

Etter et par timer med soving og døsing i køya kalte naturen såpass mye på undertegnede at det var på høy tid å stå opp. Da gjaldt det å ikke tråkke ned i noen av høla vi hadde registrert i terrenget under hengekøyene dagen før. Den mest fornuftige av oss hadde plassert sekk og andre løse deler der det ville vært skumlest å tråkke, så det gikk i grunn helt strålende.

Kaffe ble det også. Og friluftsheidi rakk både en og to kopper, samt å lokalisere et bål (!) som noen fiskere hadde tent i vannkanten litt lenger bort, før det var noe særlig liv i den andre hengekøya. Blide og fornøyde med både natta og opplevelsen generelt var vi plutselig to kaffedrikkere. Og den fornuftige slo til igjen da hun foreslo å rydde campen rett etter frokost for å slippe å få meldt regnvær rett i pakkinga. Så da gjorde vi som hun sa, før vi kunne drikke litt mer kaffe. Og jammen slo det ikke til. I det vi drakk den siste slurken og hadde ruslet ned til vannkanten for å pusse tenner og skylle kaffekjelen; da kom de første dråpene. Og innen vi hadde fått rasket med oss alle de siste løse delene og slengt både de og oss i bilen så bøttet det ned! Til og med sauene vi kjørte forbi på vei ut av skogen så en smule miserable ut der de sto i ly under trærne, med ulla dryppende av regnskura.

Vi var skjønt enige om at med kald og fornuftig prioritering, og dermed taktisk valg, samt en ørliten smule flaks, så hadde vi gjennomført enda en vellykket natt i naturen. Og jeg rakk å tenke opptil flere ganger at jeg må prøve å få til flere hengekøyenetter i den nærmeste framtid. Vår neste fellestur er allerede på planleggingsstadiet. Da går vi for mer kvist og kvas i håret, like mye lyng og barnåler som jeg hadde i skoa da jeg kom hjem og ikke minst flere glass med «kattpiss»! Med eller uten tarp!