Hva fant jeg nå da?
Jeg fant et hjerte. Et hjerte som klamret seg fast i overflata, men ellers ga et hint om vår. Selv om termometeret viste -18 i morgentimene.
Jeg fant bål. I solskinnet med utsikt og god temperatur. Med kaffe og varmt ostesmørbrød ble det en tirsdagslunsj som slår det meste.
Jeg fant utsikt. Luft og rom. Fritt syn og fri pust.
Jeg fant turglede. Akkurat passe langt og akkurat passe bratt.
Jeg fant skare. Og den tillot meg å gå akkurat hvor jeg ville. Utenfor sti og gjennom områder som er vanskelig tilgjengelig ellers.
Jeg fant is. Elva bød på både is og åpent vann. Og iskunst.
Jeg fant akebakke. Om noe ufrivillig. Noen steder er det for bratt for trugene og det er fort gjort å ende på rompa. I alle fall når en slik som jeg skal ut i bushen fordi jeg har fått øye på noe interessant.
I går var det nemlig turdag. Planen er å lage fler av dem utover våren. Jeg håper skaren varer lenge!
