Akkurat nå er det den tida på året da innlandshavet byr på speilblank overflate og muligheter for å rusle rundt på «innlandshavbunnen». Eller – rusle rundt – akkurat det er vel en litt ukorrekt beskrivelse. Stolpre seg rundt er vel mer riktig. Den er rimelig steinete og ujevn den der havbunnen.
Men den er fantastisk flott å tenne bål på. Og med litt tørr opptenningsved i sekken så er det ikke noe problem å finne drivved nok i steinrøysa til både å grille pølser og koke kaffe. Når forholdene er som i dag med sol fra skyfri himmel og nesten vindstille, så er det i grunn toppen av søndagsturnytelse. Selv om det ikke ble bading. For jeg hadde med vilje lagt igjen både badesko og håndkle hjemme i dag. Det var ikke en SÅNN tur jeg var ute på og det gjelder å prioritere.
Så i dag ble det prioritert kilometer på tørr sti, samt bålmat og -drikke framfor klesskift og bading. Og ikke minst så nøt vi både utsikt og vakre detaljer langs ruta og ved lunsjplassen.
Om noen uker er bålplassen dekket av halvannen meter vann, minst. For da kommer smeltevannet fra Gudbrandsdalen og vannstanden stabiliserer seg på et rimelig mye høyere nivå. Og så dukker verken årets eller fjorårets bålplass opp igjen før til neste vår. Ikke bekken heller. I alle fall ikke den som rant nedover det som egentlig er bunn. Jeg håper jeg får til flere turer langs innlandshavet denne våren. Det er jo forlokkende å ta for seg av en natur som kun er tilgjengelig noen få uker i året.
Ytterst på brygga henger badestigen i løse lufta og venter på vann. Mer vann!
Bekken på “havbunnen”.
Bållunsj med både kaffe, pølser og kanelsnurrer.
Med Helgøya i bakgrunnen.
Snart er kaffen klar.
Blå “tepper” av Scilla som har fått lov til å spre seg gjennom generasjoner.
Takk for turen!
En herlig dag. Ja det er spesielt – å gå der før bunnen forsvinner under sjø !
I alle fall kjennes det litt spesielt for meg som innlandskrabbe som ikke er vant til flo og fjære 😉