Dagens tur ble med følge. Innimellom lå han først, med den umiskjennelige selvtilliten bare en katt kan utstråle. For så plutselig å forsvinne på ekspedisjon under ei gran og pipe tynt og ynkelig når jeg hadde gått forbi og ikke ventet på at han skulle utforske ferdig.
Men sola skinte på både meg og katta og den lille ekspedisjonen i nærskogen gjorde godt for kropp og sjel.
«Denne veien, bare følg etter meg!».
«Kommer du snart eller?»
2 kommentarer
Så artig:) Fikk lyst på en slik katt:)
Greit turfølge på de korte turene, han der🐈