Det er april det. Måneden over alle månedene med “att-og-fram-vær”. Lørdag var det så varmt på champagnebalkongen at alle vinduene måtte opp og rikelig med egnet fludium måtte til som kjølevæske i klientellet.
Søndag hadde det gått over. Regn og gråvær dominerte. Og i dag var det hvitt. Igjen. Akkurat nå når all snø og is var borte fra tunet, stiene var framkommelige uten både truger og brodder, blåveis og hestehov var i full fart opp og fram og piggdekkforbudet var et faktum.
Det har snødd i hele dag. Akkurat nå snør det så tett at den røde låven ser halvgrå ut når jeg titter ut gjennom vinduet. Det er april. Att og fram-måneden. Kongen av vær.
Tradisjonen tro så skal sesongen innvies med bobler på balkongen. Gjerne ved påsketider. Men i alle fall helt sikkert i løpet av april. Og i år var det så vidt vi rakk det i løpet av denne finværsperioden. I dag, med sludd i vindkasta, hadde det ikke vært riktig så idyllisk med bobler på den der balkongen. Mer behov for varm toddy, tipper jeg.
I dag har jeg bare vært hjemme. Jeg har holdt meg «ved telta» som det heter. Men jeg har tatt i bruk det meste av eiendommen. Det skal jeg ha. Jeg har vært på tur i egen skog. Og klokket inn på sånn ca 3 kilometer på kryss og tvers da jeg var ferdig med turen.
I dag møtte jeg en liten lastebil i full fart med “Nødslakt” i store bokstaver over frontruta. Noen sang på siste verset. Jeg gjorde meg så usynlig jeg kunne inni bilen min og forta meg videre.
Da kom jeg til å tenke på denne fra et år siden. Selv om det ikke sto Nortura på bilen:
April i år er akkurat som april i fjor. Og i alle fall som den for to år siden. Værmessig. Praktisk talt alle årstider på kun et par dager. Og slikt kaos får jo oss stakkars individer til å drive med mye rart. Gå på jobb i ullstillongs når det er 15 varmegrader, for eksempel. Slik jeg gjorde i går. Eller kjøre rundt med piggdekk på tørr asfalt i dagevis. Rett og slett fordi jeg faktisk regner med å våkne en morgen med flere cm snødekke på bakken. Anagelig en dag jeg er nødt til å ut og kjøre. Selv om det er mange varmegrader, bar bakke og fuglene tar av i reirbygging og kurtise, så er det bare 4 dager siden det var 10 cm nysnø her.
Så at jeg stilte med både stillongs og sommerkjole, boots og solhatt i april for to år sida, er jo ikke så rart. Både april og jeg er jo en smule forvirra. Og da skulle det visst ikke mer til enn en bloggutfordring for å få meg til å danse, gitt. Takk til frodith for den aprilutfordringen.
Til slutt fant jeg det. Etter å ha ryddet sammen kyllinger, egg og fjernet et par malplasserte høner. Og til og med byttet ut gule duker fra et par bord. Eggene fra Praha var lagt pent i boks og årgangskyllingene fra avleggerens tidlige produksjon var limt sammen og reparert etter en noe fysisk påskefeiring.
Men et egg var søkk borte. Hovedmistenkte tok det hele med knusende ro. Han hadde ikke noe bevisst minne om noe som helst, egentlig. Men noen hadde “rydda” i tilhørende stæsj, ingen tvil. Sporende var utvilsomme. Litt lettgjennomskuelig påskekrim der.
Men egget var sporløst forsvunnet. Ikke bak skapet, ikke under sofaen og ikke bak klesvasken. Jeg slo meg til ro med at det sannsynligvis dukket opp i en eller annen støvsugerseanse en gang nærmere jul. Og var klar til å bære greiene opp på kottet.
«Og jinta sa tel sønnavind, rør itte skjorta med aksjon min…»(fritt etter Alf Prøysen). På denne datoen i fjor ble jeg lagt inn på sykehuset med infeksjon etter kreftoperasjon. Det ble ikke med den ene natta der som jeg trodde i dette innlegget:
Og det ble ikke den siste innleggelsen for året heller.
MEN: På denne datoen I ÅR har jeg trådd til for MS-saken både hjemme og i treningsgruppe. Og jeg har kost meg i sønnavind i sola på terrassen ei lita stund. Det gledes det inderlig over og det gledes til de siste innsamlingsukene.
Når du starter dagen med å trampe i din egen bæsj, for så å legge igjen “avtrykket” på småbrukeren sin dyne slik at alt av sengetøy inkludert dyna må vaskes umiddelbart, for så å rydde håndkleskapet på badet:
Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær, heter det i ordtaket. Tull og vås fra ende til annet. Det finnes så definitivt dårlig vær. Feil vær til feil tid. Uønsket vær. For mye vær. For varmt eller for kaldt. Vær som ikke passer. Og vær som kommer når det ikke passer.
Så var det det med klær da. Jeg har turklær. I hauger og lass. Antall turbukser i skapet er skremmende høyt. Antall allværsjakker og dunjakker er noe mindre, men de er mange nok de også. Småbrukeren har til og med innført en egen budsjettpost; «ullbudsjettet». Jeg lar meg nemlig rett som det er friste til å gå til anskaffelse av ei ny ulltrøye. Og for et par års tid sida telte jeg antall nøyaktig like ullsokker: 25 par. Pluss alle de andre.
Men i dag regnet det godt. Nå har det gått over fra regn til sludd og akkurat nå snør det digre desemberaktige fnugg, eller klæsser, som legger et hvitt teppe over barbakken som endelig begynte å overta for vinteren. I dag var det dårlig vær. Er.
Og jeg gikk tur i t-skjorte! Helt tullete. Men skal en fronte saken så nytter det ikke bare å tråkke rundt alene i skogen eller gjemme seg i ei anonym allværsjakke når turen legges til mer urbane og trafikkerte strøk. Så i dag iførte jeg skrotten noe ullgreier og tynn vindjakke med aksjons-t-skjorte ytterst. Og trasket i vei i regnværet. Jeg møtte en del, flere hilste og smilte, mange glante og noen ønsket god tur videre. Tipper jeg hadde fått enda mer oppmerksomhet om jeg hadde tatt shorts også. Men der gikk grensa for meg. Forhåpentligvis leste noen det som sto på trøya. Så kanskje de kommer på det neste gang de ser ei, tenker jeg!
Jeg ble både bløt og pjuskete. Så rett og slett litt drukna ut da turen var ferdig. Men med ull under og en tur innom fysioterapeuten med lymfemassasje samt fyr i ovnen og tørt tøy etterpå, så gikk det fint. Og jeg er jo vanntett!
Det finnes dårlig vær. Og det finnes uegnede klær. Og noen av dem er direkte dårlige. I alle fall til enkelte værtyper. Vanligvis velger jeg mer egnet enn i dag. Og heldig er jeg som har valgmuligheter. I dag valgte jeg feil. Med overlegg. Jeg valgte å fronte saken: Jeg trår til for MS og i april går jeg 60 kilometer for en verden uten MS. Noen ganger i t-skjorte. Litt på trass.
