En julehilsen fra meg før jeg forsvinner fullstendig inn i ribbe- og lefsetåka:
For mange er tradisjoner viktig i disse dager. Også for meg. 7. år på rad kommer årets julekort herfra fra skogen. Julekveldsformiddagskaffen er kokt på bålet og er snart klar.
Uansett hva du skal, hvem du skal gjøre det sammen med, eller om du i det hele tatt skal gjøre det sammen med noen: lag deg fine juledager! Husk du er hverdagshelten i ditt eget liv. !
Akkurat nå har jeg desembersola til venstre og månen henger til høyre. Sola kommer mer og mer tilbake minutt for minutt, tida er nå og sol og bål kan tine frosne hjerter
Juleklem fra meg
Sola stikker så vidt over skogen til venstre. Månen henger til høyre.Gull i skogen i dag.
…men jeg tror ikke han er sur. Sist jeg så’n, eller det var vel i grunn Mel Gibson, så var han rett og slett fly forbanna. Men nå henger’n altså der. Mellom norske flagg, engler og glitter. Sikkert forbanna for det også.
Det ble pynt på treet i år allikevel. Mye. Som vanlig. Et langt liv medfører mange minner som skal på treet. Blant annet ei irsk harpe. Papirklipp av Karen Bit-Vejle fra Danmark. Et par babusjka-trekuler fra Polen, noen hekledinglerier fra Riga og et par lykter fra Tallin.
Neida, bare tulla. Det er såpass mye tradisjon og fine minner om både folk og reiser som pleier å få plass på grenene at det blir nok ikke jul i stua uten pynten. Men enn så lenge så får det stå der i all sin egne prakt et døgn eller to til.
Folkens! Jeg kan nå melde om at jeg har støvsugd bestikkskuffen, så nå blir det jul! Og julevasken her i huset er offisielt ferdig. Det vil si at Reidar fortsatt er i virksomhet innimellom. Han er godt i gang og skal ta resten, har ledelsen bestemt. Sånn er det med den saken. Delegering og ansvarsfordeling er tingen.
Og siden jeg heller ikke i år skal feire jul hverken inne i kjøkkenskap eller klesskap eller i taket over sofaen, så ser jeg ingen grunn til å vaske der. Ikke ser jeg noe møkk der heller. I morgen tar jeg inn grana, så da lukter det godt uansett om grønnsåpe er brukt eller ikke. Skulle jeg få på så mye lys at jeg finner noe spindelvev, så vurderer jeg seriøst å slenge en neve glitter i riktig retning. Det bør gi god effekt!
Og så lenge bestikkskuffen er ferdig støvsugd, så er jeg i grunn veldig godt i rute!
I serien «friluftsheidi gjør ting hun ikke tør» har vi nå beveget oss til nye høyder. Bokstavelig talt. Hun har kjørt pariserhjul. For første gang i sitt drøyt 49 år gamle liv. Og ja, hun overlevde. Kun litt støl i noen muskler som nok har spent seg en ørliten smule mot skrekken.
«Tør vi dette da, mamma?», sa avleggeren. Et betimelig spørsmål fra ei som er klinkende klar over mora sin skrekk for alt som foregår mer enn, la oss si, en halvmeter over bakkenivå. Gardintrapper er en utfordring. Det samme er trapper som er åpne og tar deg mer enn en etasje opp…det meste er skummelt, med andre ord. Fly går bra. Det er noe helt annet, virker det som. Fullstendig uten logikk, men en kjennsgjerning som har preget både ferieturer og toppturer hele livet, egentlig.
Og avleggeren er ikke så mye bedre. «Men jeg tror jeg glemmer at jeg har høydeskrekk helt til jeg plutselig befinner meg i høyden», som hun sa. Akkurat i det vi dinglet rundt på toppen av pariserhjulet. Over Oslo. Og tittet ned på Grand Hotel og Oslo Rådhus.
Egentlig skulle jeg ha sittet i et godt og fastboltet teatersete og bare tatt i mot. Sugd til meg god musikk og muligens sunget med bittelitt. Jeg skulle egentlig ha sett MammaMia denne fredagskvelden. En ørliten, og en smule langvarig, pandemi satte en stopper for det. Da var det bare å finne på noe annet da. Noe litt mer spenstig enn en pose pottis og et glass vin på en fredag. Noe som huskes, men ikke ekstremsport…
Som jeg sa: «Jeg tør egentlig ikke, men hvis jeg først er der så får jeg bare lukke øya og prøve å overleve til det går over hvis panikken inntreffer. Heldigvis krever ikke opplevelsen noe som helst av fysikken. Det er bare å sitte.» Vi turte, og fikk en magisk solnedgang og full oversikt over Jul i Vinterland på kjøpet. Og det hjelper å fokusere på filming, selfier og fotografering når du henger der på toppen et utall antall meter over verden og kokongen du er inni begynner å dingle hit og dit. For ikke å snakke om når det kommer en langsom og illevarslende gnisselyd på vei mot nedfarten. Ikke heldig for sarte sjeler. Etterpå ble det gløgg og gjensidig krisepsykiatri for begge to. Les: marsipan og julegaveshopping.
“Livredd i pariserhjulet”, har avleggeren kalt dette bildet. Foto:OØE
Oslo Rådhus i solnedgang. Gutta hadde glemt å pusse glasset på “kolben” vi satt i.
Det hjelper å fokusere på noe annet enn hvor langt det er ned… Foto: OØE
Vi var enige om at det hadde vært farligere for oss å prøve oss på isen enn det var å kjøre pariserhjul…Ny ladning “kuvøser” på vei opp.Alle hestene hadde egne navn.Søtsaker hører med og passer til å spise seg til mot.Freia i det fjerne.Friluftsheidi og avlegger.Jul i Vinterland.
Det kjennes litt ut som jeg er på vei til løvens hule. For en som er kronisk syk, redusert og litt under gjennomsnittet glad i folkeansamlinger oppleves det som en smule galskap egentlig. Å oppsøke Norges sentrum for folkemasser, shoppinghysteri og pandemi på en fredagsettermiddag i desember. Attpåtil den siste før jul.
Teaterbillettene ble avlyst, men jeg er på vei allikevel. Det kjennes ut som målet er løvens hule…
Deler dette innlegget fra denne dagen i fjor. Katta er fremdeles i hus, eneste forskjellen fra i fjor er at han er relativt mye større og at julevasken ikke engang er påtenkt enda…Så dermed hersker harmoni og fred og fordragelighet. I alle fall vedrørende julevask. I for derimot:
Her i huset er vi helt tydelig ikke helt på linje når det gjelder vurdering av når det bør og skal vaskes. I alle fall ikke julevask.
Jeg hadde egentlig bestemt, uten demokratisk medvirkning av noen andre, at julevask var overflødig. Småbrukeren hadde ingen innsigelser så vidt meg bekjent. Såre fornøyd med beslutningen begge to og helt inneforstått at vi begge prioriterer andre ting.
Så da tok jeg støvsugeren en lett runde, rett og slett for at husets levende mopp hadde dratt fram uidentifiserbart materiale fra husets mørke kroker i hele høst.
Så skulle jeg bare ta en dusj etter anstrengelsen. Moppen, les katta, syns tydeligvis julevask er viktig og at min variant var noe mangelfull og tok saken i egne hender – øhhh, poter!
Ca 7 minutter etter støvsugerstuntet så stuegolvet slik ut:
Hovedmistenkt, og direkte dømt uten rettergang ses litt til venste på bildet. Planta var i utgangspunktet ikke så pen, men overraskende nok, og selvfølgelig, hadde den da i alle fall vann i potta si. På bildet sees vann, jord, planterester og potteskår i god miks. Siden den mistenkte sørget for å lage møkkpotespor over hele stua, inkludert under sofa, stuebord og på veggen bak gardina, så ble en relativt omfattende vask også nødvendig.
Da den lille firbente tydeligvis er så opptatt av at julevasken SKAL tas, fikk han seg en tur under springen sjøl også. Så da kan det meldes om at julevask er tatt av både stuegolv, kattepoter og deler av vegg. OG jeg har støvsugd bestikkskuffen! Nå får det pokker meg holde! Katta kan mene hva den vil, heretter inndras oppholdstillatelsen hvis han insisterer på mer grønnsåpe!
Hvor lite er det mulig å gjøre på en søndag? Altså, det at det er søndag har ikke så mye å si. Hvor lite er det mulig å gjøre på en dag, er kanskje det rette spørsmålet.
I dag kjennes det ikke ut som jeg har gjort noe som helst. Det er ikke akkurat sånn at jeg kjenner energien boble og at den rolige dagen har gitt overskudd til å virke noe fryktelig de neste timene. Det er ikke sånn det fungerer. Det skal nok mere til enn en søndag. Det kjennes ut som jeg har brukt dagen til a) å sitte i stolen og se med et halvt øye på sport på tv før jeg b) forflyttet meg til sofaen for å ligge rett ut og lese nettaviser med pc-en på magen….Og innimellom har jeg slept meg innom kjøkkenet for å finne litt mat og/eller drikke.
Jeg har faktisk vært en tur ute med bilen og kjørt avleggeren til toget OG tappet 23 liter øl på flaske i bryggerhuset. Til sammen tok det noe sånn som halvannen time. Ut over det har jeg stort sett turnert mellom stol og sofa.
En rimelig lat søndag.
Forresten: jeg har både ryddet ut av oppvaskmaskinen i dag og brettet en klesvask. Så jeg har mye å gå på. Det er med andre ord mulig å gjøre mye mindre på en søndag. Tro det eller ei.
God søndagskveld til deg fra meg på sofaen!
En som er ekstremt dyktig til å gjøre minst mulig – uansett om det er søndag eller ikke.
Kjærringa med staven(e) har vært ute etter juletre. For andre gang. Det jeg allerede hadde merket for flere uker siden var borte! Spennende å se om dagens merking virker da. En vott! Det var jo den eller bh-en! Hadde jo ikke tenkt jeg måtte merke enda en gang! Neste gang tar jeg med sag!
