I dag er vi i gang med nummer to. Toer’n. Ikke den toern….Den andre. 2. oktober 2022. Mye totall i dag. Om jeg skal ta pulsen på denne dagen her jeg sitter i sofaen så må det bli noe sånn:
Ute er det grått. Veldig grått. Både tåke og regn i dag. Lønna byr på et fargesprakende kaos som går fra lysegrønt til mørk, mørk rød. Den er vakker der den står i tåka. Innendørs så trenes det. Ikke jeg da. Jeg sitter da tross alt i sofaen og skriver blogg. Så det har jeg ikke tid til. Men småbrukeren trener. Det høres på mer eller mindre taktfaste dunk i golvet ettersom karateteknikkene settes.
Noen har bursdag. Det er godt jeg har facebook som forteller meg det så jeg får gratulert folk. Forresten så var Gandhi også født 2.oktober og dagen er derfor FN’s dag for ikke-vold. Liv og Live har navnedag. Gratulerer! «Norge rundt» hadde sin første sending 2.oktober 1976. Og i 1943 innledet tyske okkupanter arrestasjon av alle jøder på denne datoen. Og det er den andre dagen i rosa sløyfe måneden.
I dag er media opptatt av dette: Putin og kompani er to skritt unna å sette i gang atomkrig, sier eksperter. Med sabotasje i Østersjøen og uidentifisert dronevirksomhet i Nordsjøen, samt trusler og virkelighetsoppfatning på bærtur østafor, så kjennes ikke det veldig betryggende. Det er flom og tornado og i Indonesia går de bananas på fotballkamp. Dødelig for folk involvert. Ellers er det den vanlige oppskrifta hos nettavisene: Litt Putin først, så en del fotball og knivstikking. Litt Braut, en smule kongelige konflikter rundt omkring i Europa og så et par artikler om fett. Om å få det bort og få sixpack lynraskt. Og litt mer fotball. Og en artikkel om Tuvalu, som jeg nevnte at hadde nasjonaldag i går. Jeg håper de feiret. I artikkelen hevdes det nemlig at økt havnivå vil føre til at Tuvalu forsvinner som et Atlantis i havet i løpet av dette hundreåret. Hmmm….
En helt vanlig søndag i mediene. En oktobersøndag. Den andre oktober tjuetjueto. Og jeg pakker kofferten… Begge to!
Ja, jeg skal på en måte flytte. For en fireukers tid.
I dag er det den første. Datoen er 1. oktober 2022. Den første dagen i ny måned. Den første i en rekke av 31 dager. Ikke verst å være først. Men den første oktober er liksom – hva skal jeg si – en av de første de fleste av oss ikke legger spesielt merke til, kanskje. En første som ikke gjør så mye ut av seg liksom.
Vi har jo første januar. Den første dagen i et helt blankt og nytt år. En dagen derpå for mange. Men litt hodepine, kanskje. I alle fall så er vi litt trøtte for vi var jo oppe til langt over midnatt for å ønske det nye året velkommen. Bobler skulle vi jo også ha utpå natta. Selv om vi egentlig var trøtte. Heldigvis en rød dag. Slik at vi rekker å samle stumpene etter jul og nyttår før hverdagen braker løs.
Så er det første februar, og første mars. Ikke noe mer spesielt med det enn at første mars kanskje er et slags kick-off for våren.
Så kommer første april! Lure hverandre opp i stry – dagen. Da er det lov, og faktisk ganske om å gjøre, å narre noen. Juge litt og helst få noen til å gjøre noe rart som de har blitt lurt til.
Første mai er rød igjen. Arbeidernes frihetsdag. Da vi var små så var det tradisjonelt den første dagen om våren vi fikk lov til å bruke tynn sommerjakke. Og ikke minst «småsko». Ikke vintersko eller gummistøvler lenger. Det var tid for sko!
1.juni har i 23 år vært en stor dag her på bruket. Det er nemlig bursdagen til avleggeren. Hun skulle egentlig kommet både en og to og tre dager før, men etter nesten 50 timer så ble det 1.juni på dama gitt. Samme bursdag som oldefaren sin. Han var født i 1896.
Så kommer første juli, første august og første september. De er også litt anonyme. Kommer og går liksom. Akkurat som dagen i dag. 1. oktober. Ikke nok med det så er denne oktoberlørdagen skikkelig grå og inneholder både vind og regn. Men farger, det har den.
Oktoberfarger fra terrassen.
Første november kommer nok også til å komme og gå. Selv om november igjen er bursdagsmåned på småbruket. November pleier også å komme med selskapeligheter av ulike slag. Og julepanikken kommer utover måneden helt sikkert til å innta denne kjærrringa. Som vanlig.
Første desember er en fin dag. Da starter det. Adventskalender, adventstid og alt som hører med. Denne dagen markerer oppstart av noen uker med enda flere selskapeligheter, god mat, ølkalender, lukter og lys. Og her på småbruket starter juletresalget. Ikke 1.desember da. Men litt uti.
Men i dag er det 1.oktober. Det som var igjen av plommer har ramlet på bakken. Ripsen har trosten spist og det meste av potetene er tatt opp og befinner seg i kjelleren. Kjøkkenhagen og drivhuset byr fortsatt på både grønt, orange, rødt og gult. Det fins både squash, tomat, gulrot, løk, potet, paprika, agurk og chili. I går ribbet jeg det som var igjen av blomster på terrassen. Jeg fikk høstet en del frø til neste års blomstring og fredagstacoen fikk både løk, chili og tomat fra egen produksjon.
September har vært gavmild. Men i dag er det 1. oktober. En litt stillferdig førstemann i en helt ny måned. Hva har egentlig skjedd den første oktober? Jo: «Ja vi elsker» ble publisert. Det skjedde denne dagen i 1859. Rebekka og Remi har navnedag. NASA ble opprettet første oktober 1958. Og samme dag ble legenden Roger Ruud født(!). For folk i Kina, Kypros, Nigeria og Tuvalu er første oktober en festdag. Nasjonaldag, faktisk. Ut over det så har denne dagen huset både store slag, ulykker og utnevnelser. Det meste rimelig uvesentlig for meg. Men så absolutt betydningsfullt for de som var der eller de som heter Remi. Betyr 1. oktober noe spesielt for deg?
For meg er første oktober en litt anonym dag. I år er det lørdag. Og det får holde. Alle trenger ikke gjøre så mye ut av seg. Det holder å bare være. Og jeg er spent på hva oktober bringer. Ikke bare den første, men også den andre, tredje og alle de andre dagene. Lag dere en god oktober, folkens!
Noen vil sikkert påstå at jeg har misset hele essensen av denne artikkelen. At den handler om bikkjer, ulv og jakt. Den diskusjonen involverer jeg meg ikke i. I alle fall ikke akkurat i dag. Men uansett.
Er “jaktkvinne” et ekte ord? Og heter det dermed også “jaktmann”? Og eventuelt “jaktmenneske”?
En miniferie er over. En god en. Med mange menneskemøter. Både med «gamle» velkjente, ikke så godt kjente og helt nye bekjentskaper. Ei helg med mye god mat, urbane gleder, treningssamling for noen av oss og ikke minst samvær.
Nå legges helga og byen bak oss. Det er klart for å ta fatt på hverdagen igjen.
Lunsj med både vin og dessert var inntatt. Rett og slett fordi jeg hadde lyst på. Og jeg hadde sittet på en fortausrestaurant og sett på folk som flommet forbi. Helt for meg selv.
I hovedstaden, på en lørdag er det mange av dem. Jeg kunne ha sittet der lenger, kjenner jeg. Rett og slett fordi jeg syns det er stas.
Jeg er heldig. Fordi jeg kan. På “hjemvei” gjorde jeg meg til en del av dette:
Hvorfor? Fordi jeg kan. Fordi jeg er kvinne. Fordi jeg er jente. Fordi jeg er mamma. Og fordi jeg er menneske.
For alle dem som ikke kan. For jenter og gutter i Iran. For Mahsa Amini. For de som er sinte. Og de som er fortvilet. Det var mange av dem her. Jeg heier på dem. Og gjorde meg til en del av arrangementet noen minutter.
I dag kom pressemeldinga om at disse gir seg. Trekker seg ut, som det heter.
Tv2.no
De har gjort nytta si. For «estetisk medisin», som det kalles nå. Og for denne klinikken spesielt. Ikke for kvinnehelse. Men kanskje, bare kanskje: har kvinnehelsa kommet littegranne mer på banen? Det er lov å håpe!
Både damene og bilen på første bilde har gjort nytta si. Og vi andre? «En kropp for spesielt interesserte» som en meget klok kvinne sa forleden dag. DET kaller vi kvinnehelse. Ikke sant?
Jeg har akkurat kommet hjem fra trening. Kommunen jeg bor i har noe som kalles Frisklivssentral. Der finnes ulike lavterskel aktivitetsgrupper, kurs og annet som gir oppfølging til voksne folk i kommunen som av en eller annen grunn trenger det. Lavterskel er stikkordet.
På gruppa som jeg går handler det om kroppsbevissthet og bevegelse. Ingen hardtrening og pust og pes og hopp og sprett. Fokus på balanse, styrke og bevegelse og å kjenne at riktige muskler er i aktivitet. Ikke alle andre. På denne gruppa er vi alle damer. Og vi ser vel stort sett ut som de fire i midten her:
Jeg vet kun om min egen sykehistorie og hvorfor jeg er der. Ikke de andres. Men jeg går ut i fra at det kan være ulike grunner til at akkurat denne timen trengs. Fibromyalgi, bechterews, kreft, artroser, psykiske utfordringer, MS, ME, andre myalgier….det stopper ikke. Det er dette som er helse! I dette tilfellet kvinnehelse.
Begrepet kvinnehelse har fått en del oppmerksomhet i media i det siste. Mest fordi det i mange tilfeller er et svart hull både i forskning og status i helsevesenet. Flere går ut og fronter behovet for mer oppmerksomhet rundt dette. Mer forskning og flere behandlingstilbud. Rett og slett et helsevesen som tar kvinnehelsa på alvor! Det er på tide.
Foto: dagbladet.no
Og så har vi disse da. Tre «kjendisdamer» som snakker om «tabubelagt kvinnehelse» i forbindelse med åpning av det jeg ikke kan skjønne er noe annet enn en såkalt «skjønnhetsklinikk». En klinikk som skal ta seg av for mye rynker, for mye hår på feil sted, for mye og for slapp hud, for mye fett og alt annet vi gjerne får for mye av før eller senere. Med all kritikken de har fått fra øvrige kjendiser og andre folk, så tipper jeg en ørliten smule bekymringsrynkebehandling er nødvendig til og med for disse tre.
Jeg fyrer meg opp på en måte som garantert ikke er optimal hverken for egen kvinnehelse eller helsa i den her skrotten generelt. Å påstå at en holder på med kvinnehelse, og jobber mot tabu rundt dette, når en starter en klinikk som driver med sparkel og heftgrunn for å pusse på utseende HAR INGENTING MED KVINNEHELSE å gjøre! Det har med utseende å gjøre. Og med angsten for at levd liv skal synes. Antakelig rett og slett frykten for å bli gammel og kampen for å beholde illusjonen om at det går an å reversere akkurat den prosessen. På egen hjemmeside skriver de at de skal tilby: «de nyeste vitenskapelig dokumenterte behandlingene innen laserteknologi, rynkebehandling, antiaging, mesoterapi, peelinger, muskelbygging og ikke-invasiv fettreduksjon». Det meste er gresk for meg. Aner ikke hva det er og jeg ser jo ut deretter.
Jeg blir så inn i granskogen provosert. ER det faktisk mulig!?! Og det verste er: i det systemet som er rundt disse damene som i fullt alvor påstår at det er tabubelagt kvinnehelse de skal avhjelpe så finnes det faktisk ikke en eneste person som har tenkt og uttrykt at dette skurrer!?! Ingen som har dratt i håndbrekket og hintet om at her er det noen som er på jordet!?! Ingen som har tenkt at uttrykket «tabubelagt kvinnehelse» er aldri så lite malplassert når det i all hovedsak er snakk om rynker og slapt skinn? Er det dette du tenker på som “tabubelagt kvinnehelse”? Kall det i det minste konsekvent for “estetisk kvinnehelse”, sier jeg. Og jeg kjenner at det hjelper ikke at utsagnet ifølge avsenderen var «tatt ut av kontekst». For meg virker hele konteksten, det vil si konseptet, ute….
Klinikken skal i følge en av eierne passe på at vi eldes som en Jaguar E-type og ikke noe fra rent a wreck… Sikkert en lettelse å vite for de som sliter vettet av seg med endometriose, ufrivillig barnløshet, fødselsskader, overgangsalder og you name it.
Rynkene kan få behandling bare du punger ut. For gud forby om det synes at du er 50! Jeg tenker at den jaguaren muligens er en smule rusten under lakken uansett. Og jeg vet at om det er lakken som holder skroget oppe, ja da ramler systemet til slutt sammen og rent a wreck ville muligens vært å foretrekke uansett.
Lykke til med ny klinikk! Jeg tar med meg overgangsalderen min samt de andre noe mindre kvinnelige plagene mine og setter meg på venteplass 5 eller 6. Der behandler de mest helse. Etter klientellet på venterommet å dømme stort sett mannehelse, alder 65+, kan det se ut til. Lurer på om de kjører jaguar eller tenker på at de skal se ut som en? Tvilsomt. Ikke engang jeg, kvinne – oppe og nikker på 50, er opptatt av det.
Og da sier jeg som Stavanger Aftenblad:
«Hva sier vi til unge jenter om mor føler hun bør eldes som en Jaguar?»
