Nå sprekker det opp! Det er ikke mye jeg ser når jeg kikker ut gjennom vinduet mitt her på rehab. Men nå kommer det blå himmel! Da jeg satte meg med kaffekobben for en halvtime siden var det tjukk tåke. Nå sprekker det opp, og jeg skal ut 😊
Hvor skal vi i dag?
Eller rettere sagt: hvor skal vi bade i dag? Ja altså, jeg vet at det ikke er badetirsdag. Og å innføre badetorsdag er ikke så fryktelig aktuelt egentlig når vi nå begynner å nærme oss slutten av oktober.
Neida. I dag skulle det bades et eller annet sted på Helgelandskysten. Så vidt jeg mener å ha hørt ikke så langt sør for Bodø.
Brr, tenker du vel da. Men jeg og bildedokumentasjonen kan berolige alle med at badinga foregikk inne og i omkring 33 grader varmt vann. Men med utsikt til Helgelandskysten. Med den påkrevde badehetta, selvfølgelig. Og med alarmknapp tilgengelig.
Og jeg kan faktisk ikke slippe tanken på å en gang trykke på knappen. Virker den? Og hva skjer? Hvem kommer? Og vil vedkommende si «ka farsken»?
Lille speil på veggen der…
…hvem er vakrest i landet her? Jo det skal jeg svare deg på. Høsten akkurat nå. Høsten er vakrest i landet her. I alle fall i dag. Blankere oktoberdag enn den vi har hatt herover i dag, skal du lete lenge etter tror jeg.
Atter en vakker dag har sola gått opp over vannet og kjempet seg gjennom morgentåka som lå som et tykt bomullsteppe rundt alt og alle. Og sola fikk overtaket og jagde tåkemysteriet på flukt. Resten av dagen har vært blank som det reneste speil. Sola har varmet og nå er den i ferd med å si takk for seg for denne dagen og er akkurat på vei ned over åsen. ‘
Fortsatt over det speilblanke vannet der gule og grønne trær brisker seg og speiler seg stolt i den glassklare vannflata.
Jeg puster inn den friske lufta. I ettermiddag satt jeg ved bålet og fikk litt etterlengtet røyklukt og mindfullness av å titte inn i flammene.
La hver dag telle, ble jeg minnet om i dag. Denne har i alle fall kommet med gullkant og vært så blank at den nesten teller dobbelt! Lag deg en god onsdagskveld!
Dugnad.
I dag våknet jeg til bilder av hvitt dryss på alle fjell og i høyereliggende strøk. «Det snøøør!», var omkvedet. Ikke så veldig overraskende. Helt på sin plass, egentlig, siden det jo var vinterdagen på fredag (14.oktober) og vi nå engang bor i Norge. Med fire årstider og akkurat nå ubønnhørlig høst.
Ikke desto mindre så passet det dermed meget bra at denne søndagen var en planlagt dugnadssøndag på bruket. En høstdugnad.
Så i dag har kjøretøyet mitt blitt vinterskodd. Det kjennes som det var akkurat i tide da jeg jo skal vende tilbake til høyereliggende strøk allerede i morgen tidlig.
Alt av visne blomster, busker og kratt i hagen er slått ned og kjørt bort med trillebår. Blomsterpotter er tømt og ryddet vekk og støtter av alle slag er satt bort på et lurt sted.
Opptil flere av oss hadde lyst på. Dermed ble det også bakt kanelsnurrer.
Og formiddagskaffen ble vel fortjent både kokt og inntatt ved bålpanna. Endatil med hyggelig og impulsivt kaffebesøk.
En ny dag.
God morgen! En ny dag venter deg og meg. La oss gjøre noe godt ut av den uansett hvilket sted vi er i livet, hva vi driver med og hvilke utfordringer dagen og livet bringer! Det skylder vi oss selv og om ikke annet så er det akkurat slikt noe vi kan gjøre noe med!
Lag deg en god dag!
Etterlysning!
Kvinne, 49, forsvant på liggesykkel denne ettermiddagen. Sist sett i nærheten av rehabiliteringssenteret. Ikledd blå jakke og blå lue, samt fett glis!
Dusør utloves til tips som fører til gjenfinning av sykkel. Den er verdt store summer!
Forresten, hun dukker nok opp igjen når batteriet på sykkelen er tomt. Eventuelt når hun blir sulten! Men da i verste fall uten sykkel.
Toer’n.
I dag er vi i gang med nummer to. Toer’n. Ikke den toern….Den andre. 2. oktober 2022. Mye totall i dag. Om jeg skal ta pulsen på denne dagen her jeg sitter i sofaen så må det bli noe sånn:
Ute er det grått. Veldig grått. Både tåke og regn i dag. Lønna byr på et fargesprakende kaos som går fra lysegrønt til mørk, mørk rød. Den er vakker der den står i tåka. Innendørs så trenes det. Ikke jeg da. Jeg sitter da tross alt i sofaen og skriver blogg. Så det har jeg ikke tid til. Men småbrukeren trener. Det høres på mer eller mindre taktfaste dunk i golvet ettersom karateteknikkene settes.
Noen har bursdag. Det er godt jeg har facebook som forteller meg det så jeg får gratulert folk. Forresten så var Gandhi også født 2.oktober og dagen er derfor FN’s dag for ikke-vold. Liv og Live har navnedag. Gratulerer! «Norge rundt» hadde sin første sending 2.oktober 1976. Og i 1943 innledet tyske okkupanter arrestasjon av alle jøder på denne datoen. Og det er den andre dagen i rosa sløyfe måneden.
I dag er media opptatt av dette: Putin og kompani er to skritt unna å sette i gang atomkrig, sier eksperter. Med sabotasje i Østersjøen og uidentifisert dronevirksomhet i Nordsjøen, samt trusler og virkelighetsoppfatning på bærtur østafor, så kjennes ikke det veldig betryggende. Det er flom og tornado og i Indonesia går de bananas på fotballkamp. Dødelig for folk involvert. Ellers er det den vanlige oppskrifta hos nettavisene: Litt Putin først, så en del fotball og knivstikking. Litt Braut, en smule kongelige konflikter rundt omkring i Europa og så et par artikler om fett. Om å få det bort og få sixpack lynraskt. Og litt mer fotball. Og en artikkel om Tuvalu, som jeg nevnte at hadde nasjonaldag i går. Jeg håper de feiret. I artikkelen hevdes det nemlig at økt havnivå vil føre til at Tuvalu forsvinner som et Atlantis i havet i løpet av dette hundreåret. Hmmm….
En helt vanlig søndag i mediene. En oktobersøndag. Den andre oktober tjuetjueto. Og jeg pakker kofferten… Begge to!
Den første.
I dag er det den første. Datoen er 1. oktober 2022. Den første dagen i ny måned. Den første i en rekke av 31 dager. Ikke verst å være først. Men den første oktober er liksom – hva skal jeg si – en av de første de fleste av oss ikke legger spesielt merke til, kanskje. En første som ikke gjør så mye ut av seg liksom.
Vi har jo første januar. Den første dagen i et helt blankt og nytt år. En dagen derpå for mange. Men litt hodepine, kanskje. I alle fall så er vi litt trøtte for vi var jo oppe til langt over midnatt for å ønske det nye året velkommen. Bobler skulle vi jo også ha utpå natta. Selv om vi egentlig var trøtte. Heldigvis en rød dag. Slik at vi rekker å samle stumpene etter jul og nyttår før hverdagen braker løs.
Så er det første februar, og første mars. Ikke noe mer spesielt med det enn at første mars kanskje er et slags kick-off for våren.
Så kommer første april! Lure hverandre opp i stry – dagen. Da er det lov, og faktisk ganske om å gjøre, å narre noen. Juge litt og helst få noen til å gjøre noe rart som de har blitt lurt til.
Første mai er rød igjen. Arbeidernes frihetsdag. Da vi var små så var det tradisjonelt den første dagen om våren vi fikk lov til å bruke tynn sommerjakke. Og ikke minst «småsko». Ikke vintersko eller gummistøvler lenger. Det var tid for sko!
1.juni har i 23 år vært en stor dag her på bruket. Det er nemlig bursdagen til avleggeren. Hun skulle egentlig kommet både en og to og tre dager før, men etter nesten 50 timer så ble det 1.juni på dama gitt. Samme bursdag som oldefaren sin. Han var født i 1896.
Så kommer første juli, første august og første september. De er også litt anonyme. Kommer og går liksom. Akkurat som dagen i dag. 1. oktober. Ikke nok med det så er denne oktoberlørdagen skikkelig grå og inneholder både vind og regn. Men farger, det har den.
Første november kommer nok også til å komme og gå. Selv om november igjen er bursdagsmåned på småbruket. November pleier også å komme med selskapeligheter av ulike slag. Og julepanikken kommer utover måneden helt sikkert til å innta denne kjærrringa. Som vanlig.
Første desember er en fin dag. Da starter det. Adventskalender, adventstid og alt som hører med. Denne dagen markerer oppstart av noen uker med enda flere selskapeligheter, god mat, ølkalender, lukter og lys. Og her på småbruket starter juletresalget. Ikke 1.desember da. Men litt uti.
Men i dag er det 1.oktober. Det som var igjen av plommer har ramlet på bakken. Ripsen har trosten spist og det meste av potetene er tatt opp og befinner seg i kjelleren. Kjøkkenhagen og drivhuset byr fortsatt på både grønt, orange, rødt og gult. Det fins både squash, tomat, gulrot, løk, potet, paprika, agurk og chili. I går ribbet jeg det som var igjen av blomster på terrassen. Jeg fikk høstet en del frø til neste års blomstring og fredagstacoen fikk både løk, chili og tomat fra egen produksjon.
September har vært gavmild. Men i dag er det 1. oktober. En litt stillferdig førstemann i en helt ny måned. Hva har egentlig skjedd den første oktober? Jo: «Ja vi elsker» ble publisert. Det skjedde denne dagen i 1859. Rebekka og Remi har navnedag. NASA ble opprettet første oktober 1958. Og samme dag ble legenden Roger Ruud født(!). For folk i Kina, Kypros, Nigeria og Tuvalu er første oktober en festdag. Nasjonaldag, faktisk. Ut over det så har denne dagen huset både store slag, ulykker og utnevnelser. Det meste rimelig uvesentlig for meg. Men så absolutt betydningsfullt for de som var der eller de som heter Remi. Betyr 1. oktober noe spesielt for deg?
For meg er første oktober en litt anonym dag. I år er det lørdag. Og det får holde. Alle trenger ikke gjøre så mye ut av seg. Det holder å bare være. Og jeg er spent på hva oktober bringer. Ikke bare den første, men også den andre, tredje og alle de andre dagene. Lag dere en god oktober, folkens!
Hæ? Er det et ord?
Noen vil sikkert påstå at jeg har misset hele essensen av denne artikkelen. At den handler om bikkjer, ulv og jakt. Den diskusjonen involverer jeg meg ikke i. I alle fall ikke akkurat i dag. Men uansett.
Er “jaktkvinne” et ekte ord? Og heter det dermed også “jaktmann”? Og eventuelt “jaktmenneske”?
Jeg for min del tror jeg går for “jeger”…
Hade og på gjensyn!
En miniferie er over. En god en. Med mange menneskemøter. Både med «gamle» velkjente, ikke så godt kjente og helt nye bekjentskaper. Ei helg med mye god mat, urbane gleder, treningssamling for noen av oss og ikke minst samvær.
Nå legges helga og byen bak oss. Det er klart for å ta fatt på hverdagen igjen.
Til vi sees igjen: Takk for nå og på gjensyn!
