Friluftsheidi

Hvem er så disse bloggerne?

Mitt noe forutintatte og fordomsfulle inntrykk er etter å ha vært mer eller mindre aktiv på blogg noen uker nå og i et par år tidligere: 

Ungjenter som blogger om dagens outfit, sminke, hva de har gjort den dagen, som ofte er så godt som ingenting, hva dagens «problem» er, knapt nok ilandsbroblematikk, spør du meg. Masse bilder av klær, trutmunner, eller fiskemunner(!), sminkede fjes og hår…… Klær, stort sett på kropp, som regel egne eller lånt av klesbevisst venninne. Hår, vel, sikkert en del kjøpehår. Æ’kke så god til å se forskjell på bilder. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Og så er det småbarnsmødrene som blogger om ungene sine. Jeg er ferdig med dette. Velger å forholde meg til dem jeg ser daglig.

Før gikk jeg ofte direkte på 40+lista før jeg i det hele tatt leste noe.

Der fant jeg disse:

Damer/jenter på 40+ som blogger om dagens outfit, sminke, hva de har gjort den dagen, som ofte er så godt som ingenting, hva dagens «problem» er, knapt nok ilandsproblematikk, spør du meg. Masse bilder av klær, trutmunner, eller fiskemunner, sminkede fjes og hår. Jeg regner med at klærne her ofte også er egne. Mer usikker på kropp, trutmunner og hår her, kjenner jeg. I tillegg så har de dyrere klær og de legger oftere ut bilder av seg selv sammen med andre fryktelig striglede litt kjendisfolk lissom.

Så finner vi kakebloggerne! I denne kategorien legger jeg også de som blogger om mat. Og de som blogger om interiør. Mange av dem over 40. Her må jeg litt småoppgitt legge til at jeg konsekvent leverer Toro-brownies til alle dugnadskafeer og avslutninger! Uten skam! Pascal og alle andre får mene whatever om det. Jeg smasker e-stoffer og er såre fornøyd!

Så har vi de som blogger om slanking og vektnedgang. Fryktelig mange av dem. 

Og de som blogger om trening. Fitness og slik. De finnes i alle aldre de, og noen ganger slanker de seg og skriver om mat og interiør i samma slengen. Praktisk.

Så hvordan skal man lete for å finne noe som jeg syns er interessant å lese da?

Jo, jeg har 2-3 strategier.

1. Går kun etter mannlige bloggere. De skriver oftere om ting jeg syns er verdt å lese om. Og jeg skjønner humoren. Nesten, tror jeg. Mange av dem skriver faktisk ganske morsomt OG de skiller seg ut. Jeg har flere eksempler.
2. Jeg leser det som mine høyst oppegående venner på facebook deler og legger ut. No pressure, folkens, men dere er i høy grad toneangivende for hva jeg leser på nettet.
3. Jeg leser blogger jeg kommer over som handler om faget mitt! Der er det en god del gode innlegg som jeg syns er verdt å få med meg.
4. Jeg leste «Heder og galle» med jevne mellomrom. Hvor ble den (hun) av? Den var genial! Og «kokkejaevel» og «jannenordvang» leser jeg. Ellers så leser jeg en god blogg som heter heidisspace. Den er manisk ivrig og pågående akkurat nå men erfaring tilsier at den med tida kan bli ganske sporadisk, men riktig interessant. Og så kjenner jeg hu som skriver’n.

Nå høres det ut som jeg leser blogg i et kjør. Jeg er veldig glad i å lese. Leser bøker, blader, nettaviser, aviser, artikler og nå blogg. Men det har veldig med tid å lyst å gjøre så det blir i beste fall i varierende mengde. Og jeg syns virkelig folk skal få blogge om det de vil. Det gjør jo jeg, så da får andre gjøre det også. Det er mitt ansvar å lese det jeg gidder å lese, eller la være! Syns bare det kan være en utfordring å finne fram. Tips til gode blogger og annet lesestoff mottas med andre ord med glede! Så får vi se hvilke i-landsproblemer hu der heidisspace med sine 40+-wannabe-bloggerambisjoner skriver om neste gang…

Bilde hentet fra: https://triciabeard.blogspot.com/

Mye er sagt og skrevet om klær og mangel på slikt opp gjennom århundrene. «Klær skaper folk, nakne mennesker har liten eller ingen innflytelse på samfunnet», sa Mark Twain (han med Tom Sawyer og Huckelberry Finn). 

Klær er korteste vei til å kommunisere hvem man er, påstås det også. I enkelte passasjer i livet har klær en ren praktisk og nødvendig funksjon, tenker jeg. Å holde deg varm og tørr!

«Hvis en ung pike ønsker å gå i fred for mannfolk, har jeg bare ett råd å gi henne: Bruk ullstrømper!»

Walter Winchell

Den som syns det er greit å fryse på beina, kan godt få lov til å sjekke om han hadde rett. Jeg sverger til ull!

Klær skaper folk !

Og i dag har jeg sett flere fine folk, faktisk. En av de aller fineste var Mina. Hun går på tur i prinsessekjole. Av typen tyll, glitter og heldigvis for henne og pappa’n ganske fleksibel passform slik at turbukser får plass under. Jeg har ganske mye å gå på i forhold til henne når det gjelder standart på turhabitten, ser jeg… Se www.minaogmeg.no, om det frister å se mer om Mina.

Jeg har forstått det slik: «Dagens outfit» er tema på mange blogger. Dette skal altså handle om tekstiler.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det finnes massevis av bilder av meg, de fleste med klær, så dette skulle være lett som bare det.  Spesielt etter at jeg for en del år siden, faktisk, fikk telefon med slik der «snu hele greia og ta bilde av deg sjøl»-funksjon, har antall selfier steget betraktelig. De fleste bildene er derimot veldig lite beskrivende når det gjelder «outfit». Har ikke lange nok armer til å få med skroget, ama. Til tross for korte bein…. 

Men iherdig som jeg er så startet jeg innlegget med å legge ut dette bildet(telefon med samboer i knipsefunkjson!). Dette er et typisk antrekk både når det gjelder jobb og fritid! Du gjetter riktig, ikkeno’ kontor, akkurat.

Så var det dette med at klær skaper folk, da. På dette bildet er ikke klær et tema. Da er jeg vel ikke folk her da. Greit nok. (Har ei truse og et håndkle liggende på en stein i nærheten da, i tilfelle).

MEN, er du ikke folk fra før, så vil ikke klær nødvendigvis gjøre folk av deg. Selv om Walt Disney har prøvd siden nittenpilogbue. Ikke la deg lure, så vidt jeg kan se er dette en bjønn, en hare, en rev og en hjort:

Dagens outfit besto, som bilde 1 sier det meste om, av følgende:

Stillongs fra Johaug. Varm! For så vidt også matchende ulltrøye, men det syns jo ikke noe av det….

Fjellsko fra Viking. Limt, men skikkelig gode!

Allværsjakke fra Stormberg. Beklager fargen, den har en tendens til å dominere alle bilder. For øvrig det eneste turplagget avleggeren hjemme stadig vekk låner. Det eneste plagget, egentlig. 

Bukse fra Lundhags. Tror jeg har 7 turbukser derfra. Perfekt passform til oss noe stuttbutte. Av få slike som kombinerer plass til låra og ikke behov for å legge opp en halvmeter.

Pannebånd med capsskjerm fra ettellerannetsted. Brun. Liker egentlig grønt, men HHT sine fikse ideer hindrer meg i å gå til anskaffelse av grønn lue. Orker ikke potensielle misforståelser på tur. I alle fall ikke grunnet lua!

Solbriller fra Levi’s, tro det eller ei. Har ganske stor turnover på briller, men akkurat disse var såpass dyre at jeg er litt manisk forsiktig. Kjøpt på chartertur! (!!!!)

Mitt eget hår, for anledingen i strikk grunnet nedprioritering av hårvask, blant annet.

Sminke – tro’kke det.

Hjemmestrikkede ullsokker fra a bæssmor. Syns heller ikke. 

Skihansker fra Bjørn Dæhlie. Ingen ski.

Knestøtter ganger 3. Ikke nødvendigvis for at jeg har tre bein eller trebein, men har to på tullekneet for ekstra support. Syns heller ikke men fins der under buksa og stillongsen.

Bredt glis. Mot utsikten. Det er hjemmelaget, og i pur glede over å ha forsert snø, is og oppoverbakker for endelig å kunne nyte Mjøsutsikten! Og så gleder jeg meg til kaffe og kanelsnurrer på kokeapparat. Enkle gleder kan fort ha bra innvirkning på humøret! 

Så. Alt i alt. Smashing!!!

Så du «Norges tøffeste kjendis» også kalt 71 grader nord kjendis i vinter? Da en seig jævel med grått skjegg, hans egne ord, gikk hen og vant hele skiten? Over idrettshelter og ungdommer med mer eller mindre sunn livsstil.

Norges tøffeste kjendis heter Jon Almaas. Han er jo en vittig type. Og skikkelig tøff da. I alle fall Norges tøffeste kjendis. Men til og med tøffinger blir slitne av og til. Spesielt en kommentar gikk da igjen hos ham:

Kommentarer om hvor glad han egentlig var for å se Tom Stiansen vente i mål etter 12-timers ekspedisjoner opp og ned fjell i snø, vind og regn. Han kommenterte til stadighet gleden ved endelig å få øye på det hvite glimtet i Stiansens tanngard, og noen meter senere få glimt av det noe solide nesegrevet hans. Jon Almaas: i dag skjønte jeg hvordan du hadde det!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gleden jeg opplevde ved endelig å se veibommen der jeg visste at bilen sto parkert var helt enorm. Det hele var en helt gjennomgripende opplevelse. Det var bare en bitteliten ubetydelig forskjell: Jon Almaas hadde travet flere mil i relativt utfordrende terreng. Jeg hadde stabbet snaut 4 km. Riktignok med skinne på kneet, a la Forest Gump. Og til dels både i is, snø og grisebratt nedoverbakke. Men allikevel aller mest på bar vei!

Men at en veibom kan gi så mye lykke…det skulle Tom Stiansen visst!

Hvorfor skal jeg tenke før jeg snakker når jeg ikke vet hva jeg skal si før jeg har sagt det?

Det påstås stadig at jeg ikke er i besittelse av filter. Kaffefilter har jeg nok av, både på jobb og hjemme. Filterkaffe også. Ellers så finnes jo både filtersigaretter, uv-filter og luftfilter. Alt untatt sigaretter finnes i umiddelbar nærhet. Intens googling av filter-begrepet avdekket at det finnes både et band som heter Filter og til og med en podcast på filter.net også.

Undertegnede har derimot en sterk fornemmelse om at påstanden handler om et annet filter. Tenk-før-du-snakker filteret velger jeg å kalle det. Og som sagt: Noen påstår at enkelte, altså jeg, ikke har det! Omverdenen skulle bare visst. Hvor ofte filteret faktisk slår inn. Og hva som hadde kommet omgivelsene for øret dersom ikke mye ble filtrert før det kom ut. Her har vi nemlig en som KAN holde kjeft. Litt. Av og til. Når det virkelig gjelder.

Det å tenke før man snakker er som å tørke seg før man driter! Dette er ikke mine ord, jeg har lest det på internettet, det skal jeg bare ha sagt. Men noen mener sikkert at det er sånn. I enkelte tilfeller tenker jeg at å tørke seg før man driter….ehhh, tenke før man snakker, er både ønskelig og nødvendig! Noen av oss kan nok med fordel øke frekvensen av tenk før snakk fra dagens nivå. 

Men så er det sånn for blant annet undertegnede da: hvorfor skal jeg tenke før jeg snakker når jeg ikke vet hva jeg skal si før jeg har sagt det? Og ikke minst når man er fullt i stand til å snakke underveis i tenkinga, da er det ikke godt å vite hvor tankespinnet og ordstrømmen ender til slutt! 

Sjøl har jeg en kropp og et ansikt som, til tross for at påknappen på filteret står på «on», lever sitt eget liv! Når øya blir store, blikket måpende og underkjeven slapp samtidig som det kommer en lyd ut av kjeften som minner om «whææ», «åjjj» eller «jøss», så hjelper det liksom ikke å bråjustere filteret etterpå. Mottakeren har som regel skjønt tegninga. Det skjedde med kollegaen som hadde fått seg nytt mobildeksel av det mer prangende slaget. Og reaksjonen med ansiktet og lydene var altså undertegnede sine. Jeg er fortsatt imponert over dekselet. Og det vet kollegaen.

Så er det de tilfellene der en begynner å tenke alt for mye før en snakker. Da ender en jo gjerne med ikke å få sagt noe som helst. En slik situasjon kan sikkert ende med en del pinlig stillhet. Det er jo verst! Der har man også vært. Irriterende slitsomt. Og de andre tilfellene der man kommer på etterpå hva man skulle ha sagt! DET er irriterende det! Å komme hjem fra et møte der diskusjonen har gått høyt og engasjert og SÅ komme på et lass av geniale argumenter, det er frustrerende og bortkastet det! Hau!

Så: litt filter er nok å anbefale. Sies det. Et filter jeg mer enn gjerne skulle ha vært i besittelse av er det som ei jeg kjenner og som er veldig (!) glad i å ta bilder har på sin telefon. Vi velger å kalle det 40+-filteret. Det har den geniale egenskapen at alle selfier som tas med den har ei dus, utglattende farge som er mer enn godt egnet for enkelte av oss. Dama påstår derimot at filteret kun slår inn når jeg er med på selfien. Og at det betyr da tydeligvis at filteret kun slår seg på når det er virkelig nødvendig. Her må det nevnes at undertegnede er ubetydelig eldre enn eieren av 40+-telefonen. En vektlegging hun uten tvil kunne filtrert bort fra samtalen, etter min mening. NB: 40+-filteret er ikke sterkt nok for forsøk på duckface eller liknende øvelser. Det må dermed aldri forekomme!

For øvrig og både med og uten filter så syns jeg dette kan være en god leveregel:

Du skal mene det du sier, men ikke alltid si det du mener!

Jeg elsker bål. Jeg elsker å tenne på, finne ved og holde ved like. I mine jakkelommer er det stort sett alltid fyrstikker. Turøks, sag og tyrifliser er del av grunnutrustningen i min tursekk. Jeg elsker å finne tyrirøtter og se de brenne hele kvelden. Jeg elsker mat på bål og kaffe på bål. Jeg syns det er over gjennomsnittet stas å sitte og stirre vekselvis inn i et bål og ut i mørket en hel kveld og jeg elsker å våkne opp langt (eller kort) til skogs og tenne morgenbålet og slenge over kaffekjelen. Jeg har tilbrakt utallige timer på kne i et forsøk på å blåse liv i et noe motvillig bål med halvrå ved. Tro meg: det er en viss sjarm i det! Men best er de bålene som knitrer villig, gir varme til kroppen, varmt drikke og passe grillet mat. Tur og bål er en uslåelig kombinasjon! 

MEN; jeg påberoper meg ganske mye bålvett! Det vil blant annet si at jeg ikke tenner bål dersom det blåser for mye. Jeg tenner ikke bål hvis det er tørt i terrenget og jeg forholder meg til bål- og grillforbud i skog og mark både vår, sommer og høst. Sist jeg tente bål var nøyaktig for to uker siden. Da var det fortsatt snøflekker i terrenget der jeg ferdes og jeg bar is og snø både til å ha rundt bålet og til å slukke med. Det hele endte jo så flott med skadet kne, en bitter pille å svelge, men jeg lagde i alle fall ingen brann. 

Hva er det nå som skjer? Jo det er påske, folk skal på tur i nærmarka si og de tenner opp både bål og engangsgriller. Det er tørt som knusk i terrenget, noe det nesten alltid er når våren kommer og det meste er dødt og tørt og fra sommeren før. Det er begrenset med vann til slokking og snø har det ikke vært på ukesvis. Og brannvesenet må rykke ut! At de ikke kommer fram fordi folk har parkert bilen sin i veien er en sak i seg selv!

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg ber dere alle: gå på tur. Ta med mat. Kok kaffe, stek pølser og kos dere! Men ikke tenn på noe! Det er så innmari mange fine kokeapparat som både er lette og enkle å bruke og kaffe kokt på turkjøkken utendørs smaker (nesten) like godt som bålkaffe.

Og så var det en som fant opp noe genialt til turbruk for ganske lenge siden. Det heter termos. De finnes til og med til mat hvis vanlig matpakke ikke frister. 

Bruk hue! Hold hjertet varmt og hodet kaldt, så slipper vi varme i skog og mark!

Jeg er i nød. Jeg har et spørsmål jeg trenger akutt svar på. Altså, jeg har mange spørsmål, men akkurat nå liksom. Jeg er på grensa til å kjenne meg fly forbanna og lure på om noe eller noen har bomma fullstendig her.

Skoler og barnehager er forståelig nok stengt og blir det noen dager til. Men hvorfor er det sånn at fysioterapeuter, psykologer og en hel haug med andre ganske nødvendige instanser her i landet (som lett kan innføre smittevern) nå holdes stengt, mens det derimot er helt greit å vandre rundt på kjøpesenter og shoppe klær og interiør? Dette høres ut som en gedigen logisk brist for meg. Holder vi på å gå tom for klær og påskeduker i de tusen hjem?

Hvem har bestemt at det er trygt? Og hvem har bestemt at det er «viktigere» enn for eksempel å ta vare på og behandle den psykiske helsen til de mest sårbare? Og hvorfor har de valgt å gjøre det slik?

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Misforstå meg for all del ikke: jeg er veldig fornøyd med at de som bestemmer har bestemt det de har bestemt i forhold til å stenge ting ellers. Jeg tenker at den vanlige nordmann og -kvinne, inkludert undertegnede, først forsto alvoret i pandemien da skolene ble stengt og vi måtte legge om hverdagen vår. Ære være dem for det!

Men ren luksusshopping?!? Det skal vi altså fortsette med. Kan noen med høyere lønnstrinn enn meg svare meg på dette? Helst noen som har greie på det.

Bilde: www.pcmag.com

Når kakebehovet kommer som kastet på undertegnede midt i avrundingen av en bedre middag en onsdag ettermiddag i påskeuka er det bra det fins både en og to bakermestere i huset. Av typen som er lett å overtale og som er lettsmittet av akutt kakebehov. Men hva kan man bake litt fort og gæli av det vi allerede har i hus?

En forretningside slo ned som ei kule. Hva med en app der du kan legge inn hva slags grunningredienser du har i huset – og så vipps så får du opp oppskrift på en deilig kake som du kan trylle fram uten spesialingredienser eller spesialverktøy. Og fortrinnsvis uten noe særlig bakeevner. Ryktene sier at en slik app allerede eksisterer for drinker! Den skal jeg definitivt laste ned. 

Men altså klarte bakermesteren å trylle fram ei fantastisk deilig kake mens undertegnede lå litt på sofaen og kjente duftene spre seg i huset. Genialt! Takk til Engen og Berglund for innsatsen. Det smakte!

Denne har vært under mistanke lenge. Og mistanken viste seg å være helt rett. Så i dag ble det rent lureri til frokost. Med vitende og vilje. 

Flaks at de var med krabbesmak da i alle fall. Crabsticks med….la oss si colasmak eller appelsinsmak. Hadde det vært noe? Nei, takke meg til crabsticks med krabbesmak. Det er til og med spor av skalldyr i det de kaller aroma. Vi er på sporet med andre ord.

Jeg spiser min surimi med apetitt og glede og tenker at japansk tradisjonskost er ganske godt, faktisk. Kall det hva du vil!

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Og ha en fin onsdag!

Afterski med eller uten ski er en god påsketradisjon. For andre år på rad inntar undertegnede en terasse, fortrinnsvis med sol, sammen med påskehøna herself. 

Det er viktig med tradisjon.  I fjor var det full pakke med Hafjell, hytte, snø, øl, spritz, prosecco, afterski og bortoverski (faktisk). Nedoverski må undertegnede fortrinnsvis drive med uten påskehøna. Tror ikke påskehøna vil snakke så mye om akkurat det. Hun vil heldigvis snakke om en del annet. Og det gjør hun (vi). Så i år ble det tapas, aperol spritz og hvitvin med god avstand – sosialt uansett! Skifritt og hyttefritt, men sånn kan man altså ha det med hjemmepåske Og terasse hadde vi og sol fikk vi!