Akkurat det sa dama som styrte roboten til meg i dag. Og jeg spurte i grunn om jeg kunne få det skriftlig! Det er sjelden jeg beskyldes for å være for lita! Men altså; roboten som trekker opp riktig mengde radioaktiv kontrast var så proppfull av bequerel på morran i dag, at den slet med å trekke opp akkurat så mye, eller lite da, som jeg skulle ha. Så da måtte vi vente litt da. Ikke på at jeg skulle blir større, selv om det stadig vekk går fortere og fortere kjennes det ut som. Nei, det var bare å vente såpass lenge at halveringstida hadde begynt og antallet bequerel var nede på et brukbart nivå.

Og da gikk alt etter planen! Og godt var det, for dama som kom etter meg var mindre enn meg. Og magen hadde begynt å rumle da den kun hadde fått lunkent vann så langt i dag. Radioaktiviteten ble sendt inn i åra, skrotten fikk tid til å fordele svineriet og bildene ble tatt. Det hele tok i grunn formiddagen. Enda jeg igjen var av typen «one-take-wonder». Altså klarte jeg å ligge så rolig at alle bildene ble «bra nok» på første forsøk som a sa. Ingen ms-spasmer, hostekuler eller nysing i dag. Men med et par blodprøver i tillegg så fikk jeg til slutt reise hjem igjen. Og det var godt.

Så nå tenker jeg det blir en bitteliten brunsj og helst en ørliten strekk. Det skal vel til i og med at jeg allerede begynte å glede meg til å legge meg igjen FØR jeg sto opp i dag.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Hæsjtægg selvlysende og alt annet enn morgenfrisk.

Ikke akkurat standard med solo til frokost. Men greit med litt påfyll før hjemreise.