Jeg er vel noe bortimot verdensmester i å bekymre meg. Overtenking, dersomatte-hvisomatte, refleksjon og bekymring. Der er jeg god. Eller i alle fall erfaren. Det er bra å være reflektert. Det har jeg klokketro på. Det andre derimot, kan neppe føre med seg noe særlig godt. Det er vel i grunn bare pes. Nå har … Fortsett å lese Verdensmester i bekymring!