Jeg innrømmer det; jeg har blitt den sinte kjærringa som hamrer løs på tastaturet og til stadighet må lire av seg kjærringkjeft og raseri i skriftlig form. Og det er jo ikke noe vits hvis ingen leser det, ikke sant? Så dermed fylles bloggen med «rått og røti», sjukdomssnakk og observasjoner fra hverdagslivet som varig … Fortsett å lese På trykk.