Jeg kjenner mange sterke kvinner. Kvinner som står på, oppnår ting for seg selv, de nærmeste eller verden. Kvinner som gjør spektakulære ting. Tøffe damer. Damer som har gjennomføringsevne og får til ting og oppnår greier.

Jeg kjenner damer som har en egen evne til å få andre til å føle seg bra. Jeg kjenner kvinner med omsorg. Jeg kjenner mange powerkvinner.

Og jeg kjenner mange litt mer puslete kvinner. Inkludert meg selv. Fellesbetegnelsen er at alle er seg selv. Alle kjemper akkurat sine egne kamper og er powerwomen på akkurat sitt område. Og det skal vi være glade for. Og ikke minst fornøyd med.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Så er det jo sånn at de fleste av oss kan hige etter å bli en bedre utgave av oss selv. Og heldigvis så handler ikke det nødvendigvis om å bli penere eller tynnere. Det handler om å gjøre ting som utfordrer en selv. Ting som er skummelt, nytt eller grensesprengende. For akkurat mine grenser! I helga var jeg litt superwoman. Jeg gjorde noe jeg slettes ikke tør. Og for meg viste det seg at det var utfordring nok. Jeg kjørte gondol. Vi var to stykker som egentlig ikke turde, men som tenkte som Harald Rønneberg «det er begrenset hvor gæernt det kan gå», lissom?

Det handler om å skape mening i sitt eget liv. Sprenge noen grenser uansett hvor de går. Være seg selv på godt og vondt og gjøre noe med det du kan gjøre noe med.

Dronning Sonja inviterte i dag 50 betydningsfulle kvinner til lunsj i anledning kvinnedagen. Jeg har ikke sjekket gjestelista. En klinikk som driver med slikt «feirer» kvinnedagen med 25% tilbud på fillers!!!!! Jeg tror jeg hadde hengt et par timer med Sonja i stedet, altså. Om det skulle ha vært aktuelt med noen som helst av de tilbudene der.

I fjor skrev jeg om Jessie: her.

Gratulerer med dagen til Jessie, Sonja, avleggeren, Annica som har bursdag, og meg selv. Vi er alle kvinner. Kvinner med ulike mål, forskjellige planer, ulike utfordringer og ulike utgangspunkt. Vi er mennesker. Og som jeg har sagt utallige ganger: folk er folk. Og alle folk kjemper en kamp, for seg selv eller for noe.

Som sagt og skrevet av Hans Børli i Tankestreif, 1991: «Dette er det vanskeligste av alt: å være seg sjøl – og synes at det duger».

Gratulerer med dagen!

Denne mora er sørgelig lite opptatt av tradisjonelle feiringer, for eksempel morsdag. Noe egen mor rett og slett må lide for.

Men i dag har a fått både vaniljeboller, kake og koreansk crispy chicken. Og litt kunstopplevelse. I tillegg til litt solnedgang og slikt, selvfølgelig.

Og etter slike uvante utskeielser:ja da er det jaggu bra de har sofa på Grønland også👍

Foto I og II: OØE

Tenk at dette snart er 9 år siden! Og for et fint minne å ha. Jeg håper de som har feiret nasjonaldag i dag har gjort det skikkelig. Like skikkelig som disse som danset og feiret noe helt annet i 2014. Og som hver og en er feiret på rekke og rad etterpå.

Lihkku beivviin, jenter!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det har komet snø. Mye snø. I alle fall alt for mye for media, busser og andre godt vante østlendinger. Det har vært kaos. Til og med jeg har kjent at bilkjøring på dette føret ikke er det morsomste jeg driver med. Det er pes å måke bilen ut og inn og vintersko type vadere hadde vært mest formålstjenlig. Men det er nå engang vinter. Og fortsatt byr den på snø. Også her i innlandet. Og gjerne alt på en gang.

Og hvilke muligheter den snøen byr på!?! I Hamar sentrum har det vært skirenn og hopprenn for unger og ungdommer i dag. Masse natursnø og glitrende forhold for gutter og jenter. Ikke hverdagskost i lavlandet de siste åra egentlig.

Og jeg? Snøen har gitt meg muligheter til å bruke kroppen. Puste og pese og ta i til jeg måtte ha ei pause. Eller sju. Snømåking. Nødvendig og nyttig. Og alternativ til styrketrening. Et godt og foretrukket alternativ for meg i alle fall. Snøen har gitt meg mulighet til å være til nytte i samme slengen. Hvilke muligheter!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Og gjett om jeg gleder meg til trugeturer i masse snø. Ingenting er som stemningen og lyden i snøtung skog der jeg stabber avgårde på trugene med snøen fra tunge grener dryssende ned over lua. Masse snø gjør turer utenfor allfarvei og sti enda mer tilgjengelig. Herlig. Nå gjelder det bare at mildværet ikke har meg seg for mye regn og hålke og ødelegger idyllen. Men kommer det så står jeg klar med gulrot og passende hodeplagg. For da blir det snømann!

Vi får se. Hvilke muligheter sier jeg bare. Akkurat nå ser det ut som om jeg må ut med snøskuffa i morgen også! Mulighetene skal utnyttes!

I fjor skrev jeg om det den 6.januar. I år er den 6. en fredag, og jeg gidder ikke bruke dagen eller kvelden på å rydde ut jul i år heller. Ikke har jeg noen katt som tar ansvar for nedrigging heller. Så dermed får småbrukeren det som han vil: juletreet står et par dager til. Dessuten så har ikke amaryllisen slått ut i blomst enda. Den har prioritert å bli sånn ca en meter lang i stedet. Som vanlig.

Snømåking er høyere på prioriteringslista enn stripping av stua den 6. januar i år. Så jeg tipper at om jeg skal gjøre noe som helst i helga så er det det. Ikke juleutrydding. Men om noen vil komme og gjøre det for meg: Feel free! Du kan få betalt i både vin og sjokolade, jeg er raus sånn!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Når MÅ julepynten bort?

Det er 2.juledag og her i huset betyr det ofte hipp hurra og gratulerer med dagen. Og kake. Og fine og instagramvennlige bilder med hygge og familiekos. Sånne bilder som sosiale medier flommer over av. Som jeg har sagt før: det gjelder å vinkle fotograferingen riktig. Så bilen ikke syns når bilder fra fjelltur deles. Og slik at den ødelagte juletrebelysningen dyttes inn mellom grenene på treet slik at bildene ser perfekte ut. De fleste av oss gjør det. De færreste snakker om det. Alt det som skjuler seg bak bildene av stivpyntede folk, juletrær pyntet etter alle kunstens regler og uregler, delikate ribbebilder med knasende svor og julesnø som daler ned i akkurat passe mengde. Glansbildet er avlyst. I alle fall helt lokalt her i huset.

Han som har bursdag og skulle hatt kake sitter værfast hjemme i Sverige. Julebesøket ble avlyst grunnet advarsel om elendige kjøreforhold. For de fleste, og enda mer for de som har feiret ganske mange bursdager opp igjennom, så tenker man seg om en ekstra gang før det legges ut på 40 mils biltur når forholdene er slik. Så det julebesøket ble avlyst. Og dermed er det ikkeno’ bursdagsbarn her.

Såpass ofte som brøytebilen og “saltørsa” passerer her i dag, samt hvor ofte nettavisene oppdaterer med stengte veier på grunn av uvær og glatt føre, så er det vel igrunn ikke noe mer å tenke på. Sånn ble det.

I dag tidlig, eller egentlig i natt, kom influensaen og kastet seg over avleggeren. Ei dårlig natt resulterte i at hun snublet rimelig groggy ut av senga en gang i formiddag. Med tett nese, vond kropp og generell dårlig allmenntilstand. Dermed ble dagens tradisjonelle juleselskap avlyst for hennes del. Kjett, da det var noe hun hadde gledet seg til. Og en smule irriterende da hun kunne ha truffet noen av deltakerne i går, men flyttet det til i dag fordi det passet bedre med sverige-besøket avlyst. Det blir spennende å se hvor mange andre ting hun må avlyse i løpet av romjula og nyttårshelga…

Og da var det vel i grunn det samme om svenske-besøket ikke kom også. Litt dumt å dra folk i hus bare for å potensielt smitte dem med uhumskheter. Så nå ligger avleggeren under dyna i 2.etasje. Småbrukeren er kriblete i halsen. Influensa eller sympatisyk – det vet vi ikke enda. Han har lagt seg nedpå litt han også. Og jeg er i sofaen. DET er ikke akkurat noe spesielt. Mer hverdagslig, egentlig.

Med det været så er det jo greit at avleggeren ikke skal ut å kjøre bil også…og at vi har ved til ovnen, pinnekjøtt til middag og kake til dessert. Alt innomhus.

Vi vurderer å avlyse resten av jula. Egentlig resten av året, når jeg tenker meg om.

Men pinnekjøttet står til damping, så mat blir det. Og kake. Den ble heldigvis bakt før bursdagsavlysningen. Så kaka er dermed ikke avlyst!

Vi har noen faste gjester her på bruket. De kommer hver natt, rydder litt vilkårlig i snøen og legger igjen spor. Noen ganger ganske mange. Og ofte surrer de en del rundt så det virker som det har vært stor ståhei og full fest hele natta.

Innimellom kommer de også i dagslys. Sånn som julaften. De har det nok ganske kaldt for tida. Og de stadige besøkene i hagen og det at de dukker opp så ofte tyder vel på at matmangelen begynner å gjøre seg gjeldende. Heldigvis er det ikke mer snø enn at de klarer å karre fram litt spiselige greier både på åkeren og rundt omkring i hagen.

Foreløpig får småfuglene ha neket sitt i fred. Men vi får se hva som skjer de neste dagene. Og spesielt om det blir mer snø.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er uansett imponerende at de tre jeg så på forsommeren, diltende i hæla på mora si, fortsatt er både oppegående og absolutt til stede. Den gangen var de bitte, bitte små. Omtrent på størrelse med en katt. Bare med litt lengre bein. Nå har de blitt store, og det er vanskelig å se forskjell på dem og mora.

Det blir spennende å se om de kommer i dag.

Ukas oppturer og nedturer har avløst hverandre på rekke og rad. Jeg har prestert å stige opp som en løve opptil flere ganger. Og falt ned igjen som en skinnfell nøyaktig like mange. Sånn er det. Men at det i alle fall varierer ser jeg på som en opptur!

Mandag startet jeg med ei treningsøkt. Kondisjonstrening av type intervall. Første økt på en måned omtrent. DET var ikke akkurat en opptur. Så hardt kan jeg nesten ikke huske at det har vært før og svimmelheten og uvelhelten etterpå var såpass påtrengende at det gikk lenge før jeg turte ta den påkrevde dusjen. Men fokuset er på oppturen. Oppturen som det tross alt var bare å få gjennomført ei økt! La gå da at det viste seg å bli ukas eneste.

Onsdag var det ut og spise og ikke minst konsert med en strålende gjeng damer. Å gjennomføre alt det der på en og samme dag, og enda ha vært en tur på jobb og kjøpesenter først – ja det må sies å være en opptur. Konserten var som forventet meget bra. Både band og gjeng var oppegående og jeg rakk tilbake på hotellrommet før jeg bikka. Mange timer som løve før jeg inntok skinnfell-varianten, med andre ord. Og hotellrom? Erfaring tilsier at det er lurt med en enkel retrettmulighet når slike som meg skal ut på livet. Dessuten er det fryktelig dyrt med taxi hjem til småbruket.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Uka ble avsluttet med frisk luft. I dag har småbrukeren og jeg holdt åpen dag i juletrefeltet. Små og store har kommet, lett, akt, vurdert, diskutert, saget og tatt med seg ei gran hjem. Jeg har tatt imot, brent bål, veiledet, tatt betalt og bidratt til pakking av julegran. Og fått sol, frisk luft og etter hvert rimelig rød farge i kinna. Og dermed havnet skinnfellen, altså jeg, på sofaen igjen.

Men jammen har mye latt seg gjennomføre denne uka. Det har vært mange harde energiprioriteringer. En del nedturer og ting som ikke har gått helt etter planen. Og flere oppturer.

Og oppturer blir enda mer stas om de fokuseres på. Så jeg stålsetter meg herved for nedturen som sniker seg på etter dagens innsats. Inntar rollen som skinnfell med rutine, for å si det sånn. Og med ei god uke, og ikke minst dagens dose vintersol og friske luft i opplevelsesbanken, så går jeg allikevel inn i neste uke som en løve. Med skinnfellen på.

Og bilder av opp- og nedturer? Jadagitt!

Onsdagsmiddag.

Ned som en skinnfell. Foto: ACM

Frozen. Frøsin. Kald. Freezing. Frossen. I dag er det bare minus 10 her på småbruket. Før i uka var det minus 22, så det er for mildvær å regne. Dagens ørlille tur i frisk luft var ikke lang. Men pen. Frosten hadde sørget for det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dag våknet jeg til bilder av hvitt dryss på alle fjell og i høyereliggende strøk. «Det snøøør!», var omkvedet. Ikke så veldig overraskende. Helt på sin plass, egentlig, siden det jo var vinterdagen på fredag (14.oktober) og vi nå engang bor i Norge. Med fire årstider og akkurat nå ubønnhørlig høst.

Ikke desto mindre så passet det dermed meget bra at denne søndagen var en planlagt dugnadssøndag på bruket. En høstdugnad.

Så i dag har kjøretøyet mitt blitt vinterskodd. Det kjennes som det var akkurat i tide da jeg jo skal vende tilbake til høyereliggende strøk allerede i morgen tidlig.

Alt av visne blomster, busker og kratt i hagen er slått ned og kjørt bort med trillebår. Blomsterpotter er tømt og ryddet vekk og støtter av alle slag er satt bort på et lurt sted.

Opptil flere av oss hadde lyst på. Dermed ble det også bakt kanelsnurrer.

Og formiddagskaffen ble vel fortjent både kokt og inntatt ved bålpanna. Endatil med hyggelig og impulsivt kaffebesøk.