Vårens turne er i gang. Venterommene er igjen inntatt. I dag startet jeg et lite maraton. I løpet av de neste ukene skal jeg så vidt meg bekjent ha 10 avtaler med sykehus og spesialister. Jeg håper i alle fall at det blir «bare» 10. Ethvert funn vil vel legge til noen avtaler, så det beste er om vi kan si «det er ingenting å se her» og bare gå videre.
Vårens turne avsluttes en eller annen gang i juni. DA satser jeg på at «eu-godkjenninga» er på plass, sommerferien kan komme og hverdagslivet kan humpe og gå rimelig uavbrutt i tre måneder til.
Jeg er så langt fra en ekspert på området som det er mulig. Men jeg vet hva som fungerer for meg. I alle fall hva som fungerer bittelitt bedre enn det som overhodet ikke går. Og da tenkte vel mitt aller minst beskjedne selv at jeg kunne dele litt om akkurat det. Små triks som fungerer for meg, altså. For hva er det verste som kan skje? At det ikke slår an hos noen og er direkte uinteressant for andre? Javel. Men da er det det.
Så dermed kommer det her tips til noe som fungerer for meg. Utgangspunktet er en kropp med både fysiske og psykiske utfordringer grunnet multippel sklerose. Samt et par år med behandling og oppfølging av føflekkreft med spredning(malignt melanom). Blant annet her:
Men fatigue blir altså i korte trekk definert som «en subjektiv opplevelse av mental og/eller fysisk tretthet som har innvirkning på evnen til å gjennomføre vanlige og ønskede aktiviteter i dagliglivet»(MS-forbundet). 60 % av de som har MS har fatigue, og tilstanden rammer også flere andre diagnoser, som for eksempel fibromyalgi. Fatigue er vanlig etter kreftsykdom og -behandling. Fatigue er noe annet enn depresjon, søvnighet eller muskeltretthet. Tretthet kan du hvile deg vekk fra, fatigue ikke.
Dagens tips går direkte på hvordan jeg som har veldig lite energi, kan få mest mulig ut av og glede av den lille energien jeg har. Og ikke minst ha energi nok til å få unna meg noe av det jeg syns jeg skal også. En form for energiøkonomisering, med andre ord.
I går gjennomførte jeg ei god treningsøkt med både styrketrening og intervalltrening. Selve økta tar omkring 50 minutter med relativt hard jobbing. Og da er jeg stort sett både svimmel, mør og sjanglete etterpå. Og rimelig svett. I tillegg kommer oppvarming og uttøying. For meg med lite energi kan dette fort bli i meste laget. Og jeg får ikke gjort noe mer den dagen. I de verste tilfellene ikke dagen etter heller. Annet enn å ligge på sofaen. Men med mine utfrordringer så er det ekstra viktig å trene. Både tungt og målrettet. Så da er det viktig å prioritere akkurat det.
Nå har jeg funnet ut at jeg faktisk får gjort ganske mye mer ved å bruke husarbeid som oppvarming. Og så blir jeg jo så fornøyd! Jeg kan hake av enda en ting på «to do»-lista, samtidig som treninga kan gjennomføres med god samvittighet. Jeg føler ikke at jeg burde ha brukt energien på å få gjort noe praktisk i stedet for trening. Det kjennes egentlig som om jeg får gjort dobbelt så mye.
Så gårsdagens treningsøkt ble gjennomført med vask av badet som oppvarming. Den forrige oppvarminga til trening var vask av det andre badet. Og dette er vel det nærmeste en som varig syk kommer «å finne opp kruttet». Helt beskjedent sagt. Sånn går nu dagan.
Dette var første tips i en rekke av flere. Og det fungerer for meg.
Jajamenn. Så sitter jeg her da, en søndag formiddag. Enda ei uke har gått og jeg legger planene for neste uke. Ukeplan faktisk. Og det har vel både med det fakta å gjøre at jeg har laget ukeplan for en barnehageavdeling eller liknende hver dag i 29 år. Slik sett så er det vel både rutine og avhengighet. Og at jeg oppdaget at det fungerte da jeg forholdt meg til det på forrige rehabiliteringsopphold.
Så nå er neste uke planlagt med både røde, gule og grønne aktiviteter (blunkesmilefjes), og en passe dose blå. Aktiviteter altså. Neste helg kommer det en liten ekspedisjon, så det gjelder å ha en god plan for dagene før! DET har jeg lært meg.
Men først dagen i dag. Det er søndag formiddag og ute regner det såpass at det er vanskelig å se noe ut gjennom vinduet. Tursekken er pakket allikevel, og i skrivende stund venter jeg bare på at småbrukeren skal bli ferdig med dagens dont, eller dumt, som han sier. Da blir det frisk luft. Og relativt fuktig luft, ser det ut til.
Enn så lenge sitter jeg på rompa. Og det har blitt noe sitting i helga. Først fredag kveld på årsmøte i allmenninga. Da ble det omkring tre timer før vi snek oss hjem. Flere hadde visst vært der i minst 3 ½ time til. Jeg håper det nye styret i allmenninga fastholder at vindturbiner ikke er ønskelig, slik at jeg slipper å gå til en «sitt-ned-aksjon» i framtida.
I går ble det mye sitting også. Trening og vasking av bad ble gjennomført på ren trass, men ellers satt jeg. Hvis jeg ikke lå. Det var for så vidt ganske forventet. Slike som meg sitter ikke i møte en hel kveld uten å måtte ligge litt og spise litt smertestillende dagen etter.
Jeg tror denne søndagen også må tas i bruk til en del sitting. Sånn er det med den saken. Men først en tur ut i regnet. Der blir det nok kun sitting under tak i dag. Lag deg en god søndag!
Vanligvis sitter jeg jo en god del på tur. Også i regnvær. Det må til for å komme meg fra A til B. Foto: ACM
Til dere som har sendt digitale bilder med vakre blomster til meg og alle andre – TAKK! Og spesielt takk til Bunny som satte i gang «blomstringa».
Det kom noen gode ord sammen med blomstene også. Dere skal vite at jeg setter veldig pris på dem! Nå går jeg straks inn i en «sykehusperiode» igjen ,med tester både utapå og inni, og da er det spesielt godt å ha med seg noen gode stikkord. Denne gangen skal jeg ta med ordet «fighter» og «natur». Og ikke minst gleden over å kunne gå på tur og ta bilder. Hvis jeg ikke hadde hatt det så er det ikke sikkert jeg hadde fått til å fighte kampene som må til heller.
Vi må alle gjøre det beste ut av dagene våre. Hver enkelt har sine fighter og utfordringer i livet. Og vi har alle ulike måter å takle det på. Mettejosteinsdatter skriver i dag at hun er så glad for at det fins trening og øvelser hun kan gjøre for å mestre hverdagen på best mulig måte. DET er innstillinga si, det! Og tanker som helt sikkert vil komme til meg igjen i morgen når jeg inntar treningsrommet for ukas andre styrke- og intervalløkt. Ei økt som er helt nødvendig for at jeg skal klare å gå på tur (og ta bilder som jeg deler).
Bunny utfordret oss til å sende en blomst videre til fem medbloggere. Jeg er en smule lat. Ubesluttsom og ufokusert. Og komplett ukonsentrert i dag. Derfor kommer min blomst her. Og den er til dere ALLE! Den er til DEG! Lag deg en fin kveld i kveld og ikke minst en fin dag i morgen!
Som dere ser, så ble det blåveis til dere! Blåveis i dag som i går. Det er nok favorittblomsten min. Og jeg liker den der den sprenger seg opp av den golde vårbakken og står og lyser så vakkert midt i alt det grå. Nå kan disse, som er fra i fjor, lyse for dere på blogg!
Her er lenkene til de jeg nevnte, siden de ikke ville “lenke seg” i innlegget ellers:
Endelig begynner jeg faktisk å forstå at det er vår. Snøen er nesten borte på gårdsplassen. Til tross for at det føles som den lå i hauger og lass for bare noen dager siden. I skogen derimot, der er det fortsatt en smule uframkommelig. Selv om både bekken og elva både størrelses messig og lydmessig så visst er i vårstemning. Så turlivet oppsøkes derfor i lavereliggende strøk.
For DER er det skikkelig vår. Og vårtegnene på turen i dag stoppet ikke ved mildvær, bar bakke og tilløp til sol.
Den første blåveisen er plukket. Og den første brennesla er “kjent” på. Sånne små nyutsprungne nesler brenner som bare rakkeren. Men blåveisen da – den er bare vakker der den står i alt det brune og grå.
Mjøsa har isgang, Og det er slett ikke hver vår. Og jeg har aldri sett det før. For den fryser bare skikkelig til på de kaldeste vintrene. I vinter har det vært is over så og si hele, så vidt jeg vet. Men nå sprekker det opp. Og isfjellene samler seg langs vannkanten når isen går. Å spise lunsj mens lydene fra isfjellene knepper, plinger og knaser er fascinerende. Der var det kontinuerlig bevegelse. Det var det ingen tvil om.
Å gå med lette sko langs bar grusvei er et skikkelig vårtegn. Når veien kantes med hestehov og isen bare ligger i de mest skyggefulle partiene så kjenner jeg at rekkevidden øker. Det er lettgått. Sånn relativt sett. Til og med for meg.
På hjemvei fra tur ble sola borte og lyset ble gråere. Nå venter vi på regn. Men det er jo også et vårtegn! At det regner og ikke snør. Og det må jo også til for at resten av vinteren skal slippe taket.
Det gledes til terrenget i nærområdet også er klart til barmarkstur! Snart nå. Snart.
Jeg tror dette er min favorittblomst.Disse to viste meg hvor blomstene sto.Her er de!Isgangen lager isfjell.Kaffen er god bak isfjellet.En isvegg mellom bålet og Mjøsa.Foreløpig er råkene smale, men det endres nok helt i løpet av en dag eller to.
Barmarksesongen kan vel sies å være skikkelig i gang. Så langt kun når vi tar søndagsturen nedafor «bakka», riktignok. Her i høyden er det vel fortsatt skiføre i skogen.
Barmarksesongen har startet. Selv om broddene måtte på inni skogen der gammelis og nysnø enda klamret seg fast mot vamegradene. Selv i lavlandet. Men føreforholdene var ellers meget tilfredsstillende.
Så da ble det ble tur etter planen med både severdighet og vandring. Og det ble kaffe i sola ved et gammelt steingjerde. Ikke bålkaffe. Men kokeapparatkaffe. Fordi vinden var litt heftig, tørt lauv og lyng kan være rimelig brennbart før det blir grønt igjen og fordi terrenget var noe ukjent.
Dette derimot er ikke vindmøller. Dette er vindturbiner. Bilde fra fosenvind.no:
Nærskogen her jeg bor er nå truet av «vindeventyret» som det rett som det er blir kalt både av utbyggere og de som har interesse av det og også en smule ironisk av motstandere. Turbiner benevnes som redningen både for klima, økonomien, nærmiljøet og menneskeheten. Og i samme slengen kan vi lese om dommer i utlandet MOT vindturbinparker. Vi kan lese om LOVNADER til lokalbefolkning som ikke blir overholdt. NATURØDELEGGELSE som følge av vindturbinetablering. Forskere er klare på at nedbygging av natur er en alvorlig trussel for klimaet og de fraråder det og ber om at det settes inn ressurser for å finne andre løsninger for å få ned bruken av fossil kraft. Men utbyggere og forkjempere fortsetter å argumentere med penger, vekst og «nødvendighet for framtida».
Jeg skriver leserinnlegg. Dette er foreløpig mitt siste i en serie som inntil i dag består av fem innlegg. Så langt. Lenkene nederst i innlegget anbefales for de som vil lese mer om saken.
Det er jo skog overalt!
Ikke sant? Eller?
I Norge lever vi med den overbevisning at vi har fryktelig mye natur. Vi har store fjellområder, frisk luft, elver og daler. Og tar du en kjøretur oppover Østerdalen så er det jo skog overalt!
Men er dette egentlig riktig?
Ifølge Dag O. Hessen er dette en villfarelse. «Forestillingen om Norge som et villmarksland er en myte», sier han til forskning.no. Og når vi vet at de siste fem årene så har vi i Norge i snitt bygget ned 79 kvadratmeter natur hvert minutt, så forstår selv den minst regnekyndige av oss (for eksempel meg) at vi kommer til å gå tom. Raskere enn vi tror. Et googlesøk der tallmaterialets opprinnelse er Miljødirektoratet, MDG, norskfriluftsliv.no og regjeringen.no forteller at vi her i landet de siste snaut 30 årene har bygd ned arealer tilsvarende omkring 7000 fotballbaner. HVERT ÅR! 75 % av dette er skog. På denne måten blir det jo tomt!
Den største trusselen for biomangfoldet vi er så avhengig av er nedbygging. Nedbygging, oppstykking og arealendring. Ved å bygge ned villmarka bygger vi også ned vår buffer mot klimaendringene som skjer. For villmark, og spesielt uberørte skogsområder, hjelper oss med å ta opp karbon og utslipp. Og urørte skogsområder gir dyr og planter større mulighet for å tilpasse seg og overleve de klimaendringene som vi ser i dag og ikke minst de som kommer i framtida.
NINA (Norsk institutt for naturforskning) skriver om det glemte klimatiltaket. Vi har allerede verdens beste metode for å binde karbon (enda). Naturen gjør jobben gratis for oss! Naturen tar karbon ut av atmosfæren og hjelper oss med å bremse klimaendringene. Men til tross for det og i jakten på gode tiltak for å kompensere for menneskeskapte klimautslipp glemmer man også her i Norge å regne med både karbonutslipp fra inngrepene og tap av naturmangfold. Utbygging av vindkraftindustri er et eksempel på dette. I vår villfarelse og der målet er å erstatte fossil kraft med for eksempel vindkraft så tror vi at etablering av vindindustri er grønt. Vindindustrien «grønnvaskes» (Dag O. Hessen), naturinngrep og miljøødeleggelsene underkommuniseres og vi ender med å tape i klimaregnskapet. Arter mister sine levesteder av nedbygging og oppstykking og naturkrisa øker.
Nå trenger vi løsninger som tar hensyn til både klima og natur! For klima avhenger av uberørt natur og naturen påvirkes av klimaet. En sirkel av gjensidig påvirkning og avhengighet. Vi trenger ikke flere vindturbiner. Og vi trenger ikke flere utredninger om vindturbiner er klimavennlige eller ikke.
«For å redusere utslipp til 2030, må Norge redusere nedbygging av nye arealer, særlig produktiv skog og myr. Dette er tiltak som gir umiddelbar effekt i klimagassregnskapet, samtidig som det er positivt for naturmangfoldet, sier miljødirektør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.»
Klimafokuset i verden har vart mye lenger enn naturfokuset. Det er ikke rart i og med at karbon i atmosfæren er målbart og det kan dermed brukes som et effektivt mål for å følge utviklingen i klimasystemet. Tap av natur er vanskeligere å måle, fordi naturen er så variert og sammensatt. (Graciela Rusch, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, NINA).
Andre steder i verden har hatt vindturbiner lenger enn oss. Og de har kommet lenger enn oss i å se hvordan miljøet påvirkes. På alle måter. Store områder er allerede tatt i bruk til for eksempel vindturbiner og konsekvensene begynner å bli tydelige. Ikke minst for lokalsamfunnene. I Frankrike har domstoler ikke bare stanset drift av vindturbinanlegg på grunn av fugledød. Frankrikes høyeste forvaltningsdomstol har også utstedt et midlertidig forbud mot godkjenning av nye anlegg og videre utvikling av eksisterende vindindutstrianlegg. Klagepunktet i denne saken var ikke tilstrekkelig utredning og håndtering av støyproblematikken. Støyproblematikk er også i Odalen et punkt som berørte opplever at ikke blir tatt på alvor.
Så da er mitt spørsmål:
Hvorfor holder det ikke for Stange Almenning, Statkraft og NVE å lese seg opp på allerede eksisterende utredninger, rettsaker, erfaringer og forskning for å forstå at utbygging av vindkraft ikke er løsningen for et framtidig og bærekraftig lokalsamfunn her i Stange kommune?
Med så mye tilgjengelige fakta fra både troverdige og forskningsbaserte kilder, både nasjonale og internasjonale, så vil det overraske undertegnede voldsomt dersom en egen utredning for akkurat vårt område vil konkludere med noe helt annet enn det som allerede er erfart og kartlagt.
Så derfor, igjen: Det finnes ikke en utredning i verden som vil endre på dette fakta: Utbygging og arealendring er den største trusselen for både klima og naturmangfold på kloden vår! Dette er kjent og vi må handle NÅ!
Det anbefales å lese denne artikkelen der NRK beskriver naturtapet her til lands:
På den tida det tok meg å lese den «mistet» vi i følge «telleverket» nederst i saken 978 kvm natur. Og da var ikke for eksempel veier til vindturbinanlegg tatt med!
Arbeidslaget har i dag klargjort og lagt ut to boliger for umiddelbar innflytting. Forhåpentligvis til glede for nye og ivrige beboere og egner seg spesielt for nyetablerte familier. Boenhetene er ledige og klare til innflytting per dags dato.
Den ene er renovert og den andre er et nybygg. Begge er ettroms og beliggenheten er landlig, usjenert og med fritt utsyn. Utsynet er på dagtid preget av noe trafikk av hovedsakelig individer med høyde under 120 cm. Området er både fredelig og mer eller mindre uforstyrret på kvelds- og nattestid.
Tilgangen til egnet mat og drikke er rikelig. Boligene har felles «vaktmesterordning» utført av før nevnte individer. Boligene er ledig for omgående innflytting.
Skal jeg ta meg en tur rundt huset og se om det fins noen vårtegn?
Skal jeg skrive litt?
Skal jeg legge meg på sofaen?
Skal jeg?
Eller lurer jeg meg sjøl?
Det lurer jeg på. Sammen med mange andre ting. Jeg ble ikke lurt da jeg åpnet nettaviser og sosiale medier i dag. Tror jeg. Jeg kunne i alle fall lett finne 3-4 forsøk på aprilspøk før jeg i det hele tatt sto opp. Og jeg lurer ingen som leser dette til å tro at jeg skal noe annet enn å late meg i dag. For det skal jeg ikke. Dagen har mange valgmuligheter. Og det er i grunn de beste dagene. De dagene som gir mulighet til å velge hva jeg vil. Om jeg vil på tur, ligge på sofaen, skrive eller lese.
Og jeg trenger de dagene. DET er i alle fall ikke lureri.
Den 1.april i 2014 og 2020 gjorde jeg i følge egne sosiale media dette:
«Jeg har pusset vinduer, støvsugd, vasket og bonet alle golvene, skurt komfyren, strøket alt sengetøyet, polert sølvtøyet, renset kaffetrakteren, tørket støv av alle potteplantene, ryddet alle kjøkkenskapene, bakt, syltet og saftet, jogget 4 mil, løftet masse tunge vekter, gått ned 10 kilo og blitt 10 cm lengre siden i går!»
Det der lurte vel i grunnen ingen.
Ellers har jeg stort sett vært på tur den 1.april opp gjennom åra. DET er ikke lureri. I fjor på denne datoen startet jeg til og med en innsamling kombinert med tur. I år blir det verken tur eller innsamling. Ikke alt det andre heller. Jeg skal surre formålsløst rundt og late meg. I hele dag.
For akkurat i dag tror jeg det er lurt.
Ikke la deg lure. Disse er fra i fjor. I år ligger snøen i hauger og lass enda.
